Martial, romersk dikter fra Bilbilis i Spania, levde 64–98 i Roma. Kjent for sine tolv bøker epigrammer (epigrammata), med til sammen mer enn 1500 dikt. Med sin sans for den korte form forener han bred iakttagelsesevne og satirisk, ofte bitende vidd, men kan også vise mer lyrisk følsomhet. Som den største latinske epigrammatikeren har Martial vært en viktig inspirator for sjangerens moderne utøvere, særlig på 1600- og 1700-tallet.

Martials biografi konstrueres hovedsakelig på basis av diktene. Hjemme i Spania fikk han en kostbar utdannelse. Han kom til Roma i 64 og ble av andre spanjoler, deriblant filosofen Seneca (den yngre), introdusert i viktige miljøer. Martial klager flere ganger over romerske dikteres trange kår, men det er usikkert i hvilken grad beskrivelsen gjelder ham selv: Siden opphavsrett var ukjent, var det ingen romerske forfattere som levde av det de skrev, og selv hørte Martial til den velstående klassen av riddere (equites). Flere dikt antyder også at han etter samtidens målestokk levde svært komfortabelt, med villa på landet og slaver. I 98 vendte Martial hjem til Spania, og grunnen kan være mordet to år tidligere på keiser Domitian, som Martial i flere dikt hadde hyllet.

De tolv bøkene med epigrammer ble skrevet og satt i omløp mellom 86 og 101-02. I tillegg kommer tre andre bøker. Den første av disse er Liber spectaculorum, ’Boken til sirkuslekene’, fra 80; den ble skrevet til innvielsen av Amphitheatrum Flavianum (Colosseum) samme år. I de to bøkene Xenia og Apophoreta, fra 84 og 85, har Martial skrevet ’gavelapper’, tolinjers dikt som ledsager gaver ved den romerske midtvintersfeiringen Saturnalia og til middagsgjester.

Epigrammets korte form innebærer ofte et avsluttende poeng. Ofte er dette poenget humoristisk eller satirisk, noen ganger er tonen mer alvorlig. I dag bedriver vi mye stillelesning, og derfor kan det være nyttig å vite at da Martials epigrammer først ble satt i omløp, skjedde dette ikke i bokform, men i form av en muntlig uroppføring. Og leserne (i hvert fall slik Martial beskriver dem) leser også diktene hans høyt – samtidig som de rødmer eller gjesper (Epigrammer 7.60): Martial vil at diktene skal virke på kropp og sinn.

Eksemplene under er oversatt av artikkelforfatteren, som har prøvd å imitere det opprinnelige versemålet (elegisk distikon). Dette vil framgå (med stor omtrentlighet) hvis leseren betoner de norske ordene på vanlig måte.

De tre første eksemplene illustrerer hyppige tema hos Martial, penger og fysiske skavanker. Siden Martials epigrammer så ofte handler om samtidens levemåter, gir de nyttige innblikk i romersk overklasseliv i det første århundre e.v.t. I det fjerde eksemplet møter vi en papegøye som gis i gave og som kan si «Keiser, jeg hilser deg», mens det i andre epigrammer handler om menn som depilerer seg (2.62), menn som farger håret (3.43), eller mennesker som ikke gjengjelder middagsinvitasjoner (3.27). Det siste diktet omhandler vulkanen Vesuvs utbrudd i år 79 e.v.t.

Mentula tam magna est quantus tibi, Papyle, nasus,ut possis, quotiens arrigis, olfacere.

Staven din, Papylus, er like veldig som nesen er diger:Hver gang når du får stå, er du i stand til å lukte på. (Epigrammer 6.36)

Milia misisti mihi bis sex sena petenti;ut bis sena feram, bis duodena petam. (4.76)

To ganger seks tusen ba jeg deg om, bare én fikk jeg tilsendt,neste gang, for å få to, spør jeg om to ganger to.

Aera domi non sunt, superest hoc, Regule, solumut tua vendamus munera: numquid emis?

Pungen min hjemme er tom, og nå gjenstår det, Regulus, baresalget av gaver fra deg: Kanskje du går for et kjøp? (7.16)

Psittacus a vobis aliorum nomina discam:Hoc didici per me dicere CAESAR HAVE.

Lær meg å si hvilket navn som helst: Jeg er en papegøye.Selv har jeg lært meg det her: Keiser, jeg hilser deg! (14.73)

Et av Martials dikt, 4.44, beskriver ødeleggelsene som fulgte Vesuvs utbrudd i 79. Når det i linje 3 vises til fjellet Nysa, er dette guden Bacchus’ fødested; referansen i linje 6 er til Herculaneum, en av byene som ble begravd i tillegg til Pompeii. I avslutningen viser diktet til tanken om gudenes allmakt:

Hic est pampineis uiridis modo Vesbius umbris,

presserat hic madidos nobilis uua lacus:

haec iuga quam Nysae colles plus Bacchus amauit;

hoc nuper Satyri monte dedere choros;

haec Veneris sedes, Lacedaemone gratior illi;

hic locus Herculeo nomine clarus erat.

Cuncta iacent flammis et tristi mersa fauilla:

nec superi uellent hoc licuisse sibi.

Her er Vesuv. Nyss var han grønn med lunder av vinløv,

her presset druene fram edel og leskende vin,

her er åser som Bacchus elsket så høyt som Nysas høyder,

på dette fjell så man nyss satyrer danse i ring.

Her var Venus’ sted som hun var like glad i som Sparta,

egnen var dessuten kjent ved det herkuliske navn.

Ilden har ødelagt alt og begravd det i mørkegrå aske;

gudene sier det selv: Slikt skulle aldri vært lov.

Martials epigrammer foreligger samlet i latinsk original og med oversettelse til engelsk ved Shackleton Bailey (1993, tre bind). Utvalg i original og med oversettelse til engelsk ved Michie (1972 / 2002), til fransk ved Noguez (2006) og til tysk ved Holzberg (2008), som også står for den allmenne innføringen Martial und das antike Epigram (2002).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.