Marte Michelet

Michelet har bakgrunn fra venstresiden i norsk politikk og var leder av Rød Ungdom i perioden 1996 til 1998. Hun var redaktør i RadiOrakel fra 2002 til 2003. Senere var hun journalist i NRK, blant annet som reporter, vaktsjef og programleder. Michelet var journalist og politisk kommentator for Dagbladet fra 2006 til 2014, fra 2009 som debatt- og kronikkansvarlig samt restaurantanmelder. Hun flyttet til Sverige i 2014.

I Den største forbrytelsen fra 2014 forteller Marte Michelet historien om det norske holocaust, eksemplifisert ved skjebnen til ekteparet Benzel og Sara Braude og deres fire barn fra Grünerløkka i Oslo. Deres historie blir fortalt mot bakteppet av nazismens framvekst og de historiske forutsetningene for antisemittismen i Norge. Boken ble mottatt med stor begeistring, solgte i 30 000 eksemplarer og fikk strålende kritikker. I VG ble boken anmeldt av Guri Hjeltnes, historiker og direktør for Holocaust-senteret. Hjeltnes ga boken terningkast seks og konkluderte med at Den største forbrytelsen var «årets viktigste sakprosabok», mens Marius Wulfsberg i Dagbladet kalte den «årets viktigste bok».

Den største forbrytelsen ble i 2014 belønnet med Brageprisen i kategorien sakprosa, og i 2020 hadde en film basert på boken premiere, regissert av Eirik Svensson.

Boka Hva visste hjemmefronten? ble lansert i 2018 og utløste et voldsomt engasjement og en omfattende offentlig debatt. Boken fikk både positive og mer kritiske anmeldelser, i tillegg førte så vel boken som måten den ble lansert på, også til sterke reaksjoner både fra historikere og fra familiemedlemmer til nå avdøde motstandshelter.

Bakgrunnen for engasjementet blant norske krigshistorikere var flere av påstandene Michelet fremsetter i boken, blant annet at flere i Hjemmefrontens ledelse og andre fremtredende motstandsmenn, deriblant Gunnar Sønsteby, hadde informasjon om de planlagte deportasjonene av norske jøder høsten 1942. Ifølge Michelet valgte de imidlertid å ignorere og fortie denne informasjonen, med det resultat at jødene ikke ble advart tidsnok til å komme seg i sikkerhet. I alt 773 norske jøder ble sendt til de tyske dødsleirene.

Et annet følsomt punkt som Michelet berørte, er at de jødene som faktisk klarte å rømme, oftest ble avkrevd betaling av norske grenseloser. Dette til forskjell fra «rene» norske motstandsfolk, som ble loset gratis over grensen. Michelet hevdet at dette kunne tyde på at jødene ble ansett som fremmedartete og mindre verdt enn andre nordmenn, men historikerne Bjarte Bruland, Mats Tangestuen og Elise B. Berggren viser i sin bok Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste Hjemmefronten?' at også andre sivile ble bedt om å betale for sin flukt.

Marte Michelet angrep i sin bok en rekke etablerte «sannheter» om den heroiske norske motstandskampen og det hun selv kaller «en selvbedragersk jubileumskultur». Hun rettet også implisitt kritikk mot det som tidligere har vært skrevet om det norske Holocaust, som hun mener har unnlatt å problematisere Hjemmefrontens angivelige manglende interesse for jødenes sak.

Boken vekket både stor oppmerksomhet og en svært omfattende faglig debatt. Samtidig illustrerte debatten om Hva visste hjemmefronten? den grunnleggende mistilliten som ofte kan komme til uttrykk mellom faghistorikere og akademikere på den ene siden, og journalister og allmenne sakprosaforfattere på den andre siden. Denne debatten ble igjen aktuell i 2020 ved utgivelsen av Berggren, Bruland og Tangestuens bok Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste Hjemmefronten?'. Forfatterne mente å påvise systematiske feil i Michelets bok og hevdet at sentrale konklusjoner i liten grad var støttet av kildematerialet.

I 2021 utga Espen Søbye boken Hva vet historikerne?, både som et innlegg i debatten og som støtte til Michelet. Samme år svarte også Michelet sine kritikere gjennom boken Tilsvar. Svar på motboken til Hva visste hjemmefronten?. Her tok hun noe selvkritikk, spesielt om profittmotivet, samtidig som hun punkt for punkt kommenterte og avviste mange av hovedinnvendingene som var framsatt, uten at det har overbevist hverken kritikere eller etterkommere av motstandsfolk som var omtalt i den opprinnelige utgivelsen (2018). Debatten om Hva visste Hjemmefronten? er dermed fortsatt ikke avsluttet.

Marte Michelet er en effektiv og dramaturgisk bevisst forfatter som gjerne tar i bruk moralsk appellerende virkemidler, i tråd med kjente journalistiske fortellergrep. Hun er aktørorientert, også det er et mye brukt stilistisk virkemiddel innenfor moderne sakprosa, og hun går langt i å tolke andres intensjoner. Michelet går heller ikke av veien for å konkludere på bakgrunn av det som kan kalles indisierekker, for å plassere skyld og ansvar der det etter hennes mening hører hjemme.

Marte Michelet er datter av litografen Toril Brekke og forfatteren Jon Michelet.

• Brageprisen for Den største forbrytelsen, 2014
• Bokhandelens sakprosapris for Hva visste hjemmefronten?, 2018

• Holocaust i Norge
• Norge under andre verdenskrig
• Holocaust
• Jon Michelet

• Gyldendals forfatterside om Michelet

• Arnfinn Moland (2018) "Michelets bok om hjemmefronten og jødene er et faglig og etisk forfeilet prosjekt". Aftenposten, 12. november 2018.
• Marte Michelet "Hvem eier historien om krigen". Aftenposten , 13. november 2018.
• Bjørn, Ragnhild og Eystein Gjelsvik (2018) "Vi er barn av en av motstandsmennene i Marte Michelets bok. Hennes-historiefortelling er falsk". Aftenposten , 14. november 2018.
• Mats Tangestuen (2018) "Satser Michelet på at leserne ikke går til kildene?". Aftenposten , 27. november 2018.
• Hilde Vesaas (2018) "Under krigen ble mer enn 800 menneskeliv reddet av Carl Fredriksens Transport. Det kostet mye mer enn penger." Aftenposten , 28. november 2018.

• Den største forbrytelsen (Gyldendal, 2014)
• Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet (Gyldendal 2018)