Marius Hammer var en norsk gullsmed. Han fikk stor anerkjennelse og suksess i både Norge og utlandet med arbeider i påkostet vindusemalje. Spesielt dragestilarbeidene vakte oppsikt.

Marius Hammer fra Bergen var tredje generasjons gullsmed. Før han tok borgerskap og overtok firmaet etter faren Lauritz Hammer i 1871 var han på studietur til Hamburg og Berlin. Der fikk han kjennskap til nye teknikker og strømninger som ikke enda kommet til Norge. I løpet av få år etter overtakelsen ekspanderte Marius Hammer stort ved å kjøpe naboeiendommen og bygge større verksted. Hammer produserte med sikte på det voksende turistmarkedet som fått opp øynene for norsk kultur og natur.

Med sine smykker i filigran og gjenstander i sølv og vindusemalje fikk han snart stor suksess. De tidlige arbeidene var inspirert av renessansens gullsmedkunst, men fra tiden rundt 1890 ble dragestilen dominerende. Spesielt vikingskip i sølvfiligran og vindusemalje kom til å bli en stor suksess. I London ble hans varer solgt i forretningen «The Viking Enamel Co.» og fra 1885 var han hoffleverandør til prinsen av Wales.

Marius Hammer etablerte flere filialer rundt omkring i Norge, deriblant Odda og Tromsø – alle med sikte på turistmarkedet. For å holde jevne tritt med den teknologiske utviklingen ble firmaets produksjon alt mer mekanisert – akkurat som hos J. Tostrup.

Gullsmedfirmaet deltok flittig på utstillinger i inn- og utland. På verdensutstillingen i Paris 1885 deltok Marius Hammer med tre montre. På Stockholmsutställningen i 1897 ble firmaets filigransarbeider spesielt oppmerksamt. På Norges Jubileumsutstilling i Kristiania i 1914 viste firmaet sine arbeider i Bergens Haandverks- og Industriforenings Paviljong.

Det var til slike utstillinger Marius Hammer laget store påkostede arbeider. De ble utført med tanke på å vise firmaets kompetanse og ikke minst med ønske om å erverve medaljer som var et viktig ledd i markedsføringen. I årene 1905-17 var gullsmed Emil Høye (1875-1958) kunstnerisk leder ved Marius Hammer. Han tegnet noen av de fineste jugendarbeidene i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

Etter den første verdenskrig forsvant mange av turistene og dermed det viktigste markedsgrunnlaget for Marius Hammer. Etterpå overtok sønnen Max firmaet, som i 1930 gikk i konkurs. 

Arbeider fra Marius Hammer er representert i alle de tre norske kunstindustrimuseene, samt i flere utenlandske museer.

  • Indahl, Trond. ...med en sølvskje i munnen : Bergens gullsmedkunst 1840–1940. Fagbokforlaget. Bergen, 2001.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.