Marius Hammer

Marius Hammer fra Bergen var tredje generasjons gullsmed. Før han i 1871 løste borgerbrev som mester og overtok firmaet etter faren Lauritz Hammer (1812–1874), var han på studietur til Hamburg og Berlin. Der fikk han kjennskap til nye teknikker og strømninger som enda ikke var kommet til Norge.

I løpet av få år etter overtakelsen ekspanderte Marius Hammer stort ved å kjøpe naboeiendommen og bygge større verksted. Hammer produserte med sikte på det voksende turistmarkedet som hadde fått opp øynene for norsk kultur og natur.

Med sine smykker i filigran og gjenstander i sølv og vindusemalje fikk han snart stor suksess. De tidlige arbeidene var inspirert av renessansens gullsmedkunst, men fra tiden rundt 1890 ble dragestilen dominerende. Spesielt vikingskip i sølvfiligran og vindusemalje kom til å bli en stor suksess.

I London ble hans varer solgt i forretningen «The Viking Enamel Co.» og fra 1885 var han hoffleverandør til prinsen av Wales.

Marius Hammer etablerte flere filialer rundt omkring i Norge, deriblant i Odda og Tromsø – alle med sikte på turistmarkedet. For å holde jevnt tritt med den teknologiske utviklingen ble firmaets produksjon mer mekanisert – akkurat som hos J. Tostrup.

Gullsmedfirmaet deltok flittig på utstillinger i inn- og utland. På verdensutstillingen i Paris i 1885 deltok Marius Hammer med tre montre. På Stockholmsutställningen i 1897 ble firmaets filigransarbeider spesielt gjenstand for oppmerksomhet.

På Norges Jubileumsutstilling i Kristiania i 1914 viste firmaet sine arbeider i Bergens Haandverks- og Industriforenings paviljong.

Det var til slike utstillinger Marius Hammer laget store påkostede arbeider. De ble utført med tanke på å vise firmaets kompetanse og ikke minst med ønske om å erverve medaljer, som var et viktig ledd i markedsføringen.

I årene 1905–1917 var gullsmed Emil Høye (1875–1958) kunstnerisk leder ved Marius Hammer. Han tegnet noen av de fineste jugendarbeidene i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

Etter første verdenskrig forsvant mange av turistene og dermed det viktigste markedsgrunnlaget for Marius Hammer. Etterpå overtok sønnen Max firmaet, som i 1930 gikk konkurs.

Arbeider fra Marius Hammer er representert i Nasjonalmuseet, Permanenten og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, samt i flere utenlandske museer.

• Marius Hammer i Norsk biografisk leksikon

• Indahl, Trond (2001): ...med en sølvskje i munnen: Bergens gullsmedkunst 1840–1940, Fagbokforlaget