Namnestatistikken for 1800-talet baserer seg på folketeljingar, og då var det oftast registerføraren som bestemte kva for stavevariant som skulle førast inn i teljinga – ikkje namneberaren sjølv. Derfor er variantane Margrete og Margrethe slått saman, og dei er presenterte med ei felles kurve for 1800-talet. Dei fleste namna med minst tre stavingar har utanlandsk opphav. I motsetning til namna på -a hadde nokre namn på -e ein topp tidleg på 1800-talet, til dømes Pernille, Malene, Helene og Johanne. Dette gjeld også Margrethe. Mens Margrete låg på omtrent same nivå utover på 1900-talet, hadde varianten Margrethe eit lite oppsving frå 1950-åra til det gjekk nedover att i 1980-åra. Sidan år 1900 har Margrethe vore brukt 2,4 gongar meir enn Margrete.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.