Manvik, tidligere storgård i Larvik kommune, Vestfold, vest for Stavern. Gården nevnes første gang 1184, da eieren, lendmannen Lodin av Manvik, falt i slaget på Fimreite. Gården gikk sannsynligvis i arv innen hans etterslekt. På begynnelsen av 1300-tallet tilhørte gården sysselmann i Skien Stig Håkonsson (død 1335). Hans fars søster Elin var gift med drottseten Erling Vidkunsson, og de kan ha arvet gården. 1408 tilhørte den i alle fall deres datterdatter Margareta Eilivsdatter. Hun gav 1420 gården som gave til sine slektninger Jøns Hjerne og Katarina Jonsdatter. Sistnevntes datter Agnes Alvsdatter var gift med Knut Jonsson (Tre Roser), og disse eide antakelig også Manvik. Gården gikk deretter i arv til Alv Knutsson og til hans sønn Knut Alvsson. Muligens ble den beslaglagt ved hans død, men gården tilhørte senere hans datter Bodil Alvsdatter, gift med Fader Sparre. Deretter gikk Manvik i arv til deres eneste datter, storgodseieren Gyrvhild Fadersdatter. Hun gav 1599 Manvikgodset til kongen. Dette skyldte da 132 ½ huder. Gården forble krongods til 1658, da den ble pantet bort til borgermester Anders Madssøn. Hans arvinger solgte 1692 Manvik til den tidligere stattholderen i Norge, Ulrik Frederik Gyldenløve. Gården fulgte deretter grevskapet Larvik, og den ble oppstykket i en rekke leilendingsbruk. Disse ble solgt til selveie i første halvdel av 1800-tallet, etter at familien Treschow hadde overtatt godset.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.