Gården nevnes første gang i 1184, da eieren, lendmannen Lodin av Manvik, falt i slaget på Fimreite. Den gikk sannsynligvis i arv innen hans etterslekt. På begynnelsen av 1300-tallet tilhørte gården sysselmannen i Skien, Stig Håkonsson (død 1335). Hans fars søster Elin var gift med drottseten Erling Vidkunsson, og de kan ha arvet gården.
I 1408 tilhørte den i alle fall deres datterdatter Margareta Eilivsdatter. Hun ga i 1420 gården som gave til sine slektninger Jøns Hjerne og Katarina Jonsdatter. Sistnevntes datter Agnes Alvsdatter var gift med Knut Jonsson (Tre Roser), og disse eide antakelig også Manvik. Gården gikk deretter i arv til Alv Knutsson og til hans sønn Knut Alvsson. Muligens ble den beslaglagt ved hans død, men gården tilhørte senere hans datter Bodil Alvsdatter, gift med Fader Sparre. Deretter gikk Manvik i arv til deres eneste datter, storgodseieren Gyrvhild Fadersdatter. Hun ga i 1599 Manvikgodset til kongen. Dette skyldte da 132 ½ huder.
Gården forble krongods til 1658, da den ble pantet bort til borgermester Anders Madssøn. Hans arvinger solgte i 1692 Manvik til den tidligere stattholderen i Norge, Ulrik Frederik Gyldenløve. Gården fulgte deretter grevskapet Larvik, og den ble oppstykket i en rekke leilendingsbruk. Disse ble solgt til selveie i første halvdel av 1800-tallet, etter at familien Treschow hadde overtatt godset.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.