Faktaboks

Erich Loest
Uttale
lø:st
Født
24. februar 1926, Mittweida (Sachsen)
Død
12. september 2013, Leipzig
Erich Loest (2008)
Erich Loest (2008)
Nikolaikirken i Leipzig (2010)
Nikolaikirken i Leipzig (2010)

Erich Loest var en tysk forfatter. Loest, som bodde i Øst-Tyskland (DDR) fram til 1981, markerte seg gjennom romaner som reflekterer Tysklands deling og gjenforening, blant annet Nikolaikirche (1995). Forfatteren, som satt mange år som politisk fange i fengsel, ga også ut mappa DDR sitt overvåkningspoliti (Stasi) hadde på ham: Die Stasi war mein Eckermann oder: mein Leben mit der Wanze (1991).

Biografi

Erich Loest vokste opp i Sachsen. Fra 1944 til slutten av andre verdenskrig var han soldat. I 1947–1950 arbeidet han som journalist, deretter ble han forfatter på heltid. I 1955–1956 studerte han på den kjente forfatterutdanningen «Literaturinstitut Johannes R. Becher» i Leipzig.

Loest støttet regimet i DDR fram til opprøret som fant sted 17. juni 1953 (da protesterte arbeidere i hele landet mot regimet; protesten ble slått brutalt ned), deretter distanserte han seg, noe som innebar økt søkelys fra regimets side. Fra 1957 til 1964 var han fengslet på grunn av kontrarevolusjonær virksomhet og satt i tukthuset Bautzen, et av DDR sine mest beryktede fengsler for politiske fanger; dommen mot ham ble først opphevet i 1990. Etter at han slapp ut fra fengsel i 1964, ble han overvåket av myndighetene; i 1991 publiserte han utdrag av sin Stasi-mappe under tittelen Die Stasi war mein Eckermann oder: mein Leben mit der Wanze. I 1981 fikk Loest tillatelse til å forlate DDR og slo seg ned i Vest-Tyskland. Etter den tyske gjenforeningen i 1990 flyttet Loest tilbake til i Leipzig, en by som spiller en sentral rolle i forfatterskapet.

Forfatterskap

Forfatter i DDR

Erich Loest debuterte som forfatter i 1950 med romanen Jungen, die übrig blieben. Både denne og romanen Die Westmark fällt weiter (1952), samt en rekke fortellinger, nådde ut til et stort publikum. Etter at han kritiserte den offisielle politikken i DDR i kjølvannet av opprøret 17. juni 1953, et opprør han bearbeidet mange år senere i Sommergewitter (2005), kom han i økende grad i Stasi sitt søkelys.

I de sju årene som politisk fange i Bautzen hadde Loest skriveforbud. I årene etter fengselsstraffen var Loest offer for streng sensur. Han publiserte blant annet kriminalromaner (under pseudonym) for å tjene til livets opphold.

I 1978 kom romanen Es geht seinen Gang oder Mühen in unserer Ebene. Hovedpersonen, Wolfgang Wülffi, er ingeniør, gift og har en datter. Wolfgang er fornøyd med livet sitt slik som det er. Men etter hvert blir konas ambisjoner på hans vegne en belastning for ekteskapet. Da ekteskapet ryker, mister han mye av fotfestet i livet. Selv om han til slutt inngår et nytt forhold, er det med erkjennelsen av gjentakelsens forbannelse. Romanen avslører DDR-samfunnet både som usolidarisk og uten evne til å komme enkeltmennesket i møte, samtidig som den viser den utbredte småborgerlige holdningen som trass i offisiell politikk fortsatt eksisterte. Boka ble enormt populær. Første opplag ble utsolgt på kort tid, men forlaget fikk ikke tillatelse til å trykke opp et nytt opplag, en framgangsmåte som ble omtalt som «Nachzensur» (en ny sensur-runde etter at et manuskript hadde kommet gjennom første nåløye og blitt trykket). I boka Der vierte Zensor, som kom ut i 1984 på et vesttysk forlag, dokumenterer Loest forløpet og viser hvordan det finmaskede sensursystemet også innvirker på den kunstneriske skaperprosessen.

Som mange andre forfattere i DDR skrev Loest bøker om historiske tema som ga færre problemer med sensuren. Biografien om Karl May, Swallow, mein wackerer Mustang (1980), var den siste publikasjonen hans i DDR.

Forfatter i Vest-Tyskland

Alle bøkene Loest skrev etter 1981 kom utelukkende ut på vesttyske forlag. Den første publikasjon i Vest-Tyskland var selvbiografien Durch die Erde ein Riss (1981). I den selvbiografiske teksten Als wir in den Westen kamen (1997) gir innblikk i overgangen fra DDR til et liv i Vest-Tyskland.

Handlingen i romanene Völkerschlachtdenkmal (1984) og Zwiebelmuster (1985) utspiller seg i Leipzig. Utgangspunktet til Völkerschlachtdenkmal er en arrestasjon: vaktmesteren som har ansvar for i Leipzigs minnesmerke over det såkalte «Völkerschlacht» (et 91 meter høyt minnesmerke over slaget som fant sted der i 1813, da Napoleon 1 ble beseiret av de forenede armeene under napoleonskrigene), blir anklaget for å ha forsøkt å sprenge minnesmerket han er satt til å vokte. Med dette utgangspunktet tar romanen leseren med inn i delstaten Sachsens historie fra 1913, året da minnesmerket ble reist, til forfatterens samtid. Zwiebelmuster forteller historien til en forfatter, bosatt i Leipzig, som forsøker å forlate DDR. Begge romanene ble filmatisert.

Forfatter i det gjenforente Tyskland

Etter at muren falt, åpnet mulighetene seg for å få innsyn i hva Stasi hadde samlet av materiale om en selv og hvordan man hadde blitt overvåket. Loest, som hadde blitt utsatt for massiv overvåking etter de sju årene i fengsel, fikk innsyn i sin egen mappe. Han ga ut utdrag av denne i dokumentasjonen Die Stasi war mein Eckermann – oder: mein Leben mit der Wanze (1991), en utgivelse som kan sammenliknes med Reiner Kunzes Deckname Lyrik. Også Der Zorn des Schafes (1990) og Froschkonzert (1991) gir innblikk i hva det medførte å få privatlivet og intimsfæren sin overvåket i en årrekke.

En av Loests mest populære romaner er Nikolaikirche (1995), som gir innblikk i demonstrasjonene og motstanden mot regimet i Leipzig høsten 1989. Nikolaikirche – tittelen viser til kirken som ble et sentrum for regimemotstandere og dermed et symbol for revolusjonen – ble først skrevet som dreiebok, filmatisert samme år i regi av Frank Beyer (1932-2006), før den kom ut som roman.

Loest skrev også en rekke hørespill.

Betydning

Erich Loest var og er en kjent og mye lest forfatter, både i den tidlige fasen i DDR og etter han flyttet til Vest-Tyskland. Gjennom sin beskjeftigelse med tysk historie og sin egen samtid, blant annet gjennom sine skildringer av hverdagen i DDR, av sensur og overvåkning, men også gjennom sin framstilling av blant annet hendelsene høsten 1989, ble han kjent for et stort publikum.

Flere av hans verk har blitt filmatisert, blant annet Völkerschlachtdenkmal (1984), Zwiebelmuster (1985), Nikolaikirche (1995) og den historiske romanen Reichsgericht (2001).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg