Kvendrakta

Stakken har kø midt bak og en flat fold midt foran. Foldene går bakover mot køen, og slik at de blå stripene dominerer. Det er bare én søm i stakken, og den har en splitt øverst på venstre side. Stripene er langsgående. Lengden på stakken måles med fottøy på – fra livet og ned til gulvet – minus 15 centimeter. Innvendig i stakken sitter en liten lomme – i splitten på venstre side. Nederst ved falden er det ei skoning av linstrie, som gir bedre fall til stakken. Stoffet til stakk og vest er spesialvevd for kvendrakta hos firmaet «Skyttel-Vev» i Romsdalen – med svart bomullsrenning og farget ullgarn i innslaget.

Vesten har langsgående striper foran. I ryggen er stripene satt mot hverandre i et mønster, noe som krever svært nøyaktig arbeid. Midtstykket i ryggen avsluttes med folder, som danner ei kappe nedenfor midjen. Vesten har fôr av belgisk lin. Den lukkes ved hjelp av seks par sølvhekter – med ei sølvlenke trædd i kryss mellom hektene.

Understakk av rødt bomullsstoff hører til. Denne er fem centimeter kortere enn stakken, utskrådd i fire bredder og med strikk i livet.

Skjorta syes av halvlin. Skulderstykkene og halsinnfellingen rynkes mot halslinningen, som er forholdsvis smal og pyntet med broderi i hvitt. To små prenhull markerer feste for sølja. Ermet har fem nedsydde legg oppe ved skulderen og et bredt felt med legg ved håndleddet. Alle disse er nedsydd med maskinstikninger tvers over og med kjedesting i hvitt over maskinsømmene. Nederst på ermet er det en splitt, og ermekanten avsluttes med en smal, brodert linning.

To små og en større mansjettknapp i sølv lukker ermet nederst. Denne fasongen på ermet er spesiell for kvendrakta og er hentet fra et gammelt fotografi som viser at både kvinne- og mannsdrakter hadde denne utformingen.

Forkleet er av hvitt halvlin. Stoffet har innvevde, langsgående striper i hvitt. Nederst går stripene også på tvers. Over disse tverrstripene plasseres et broderimønster, som syes med hvit tråd. Forkleet skal være 15 centimeter kortere enn stakken. Det knappes på stakkelinningen med trådhemper og to trykknapper på midten.

Det brukes silketørkle med frynser. Fargene må harmonere med hovedfargene i drakta, men her har den enkelte fritt valg. Silketørkle har gjennom tidene vært vanlig kjærestegave når unggutten kom hjem fra fiske. Tørkleet legges rundt skuldrene, og endene puttes ned i utringningen på vesten.

Lua er av samme stoff som forkleet og er fôret med baskerlin. Den har et broderi i hvitt både på bakstykket og på sidene. Rundt kanten av lua sitter en smal blonde. Broderimønsteret er inspirert av ei gammel lue fra Tornedalen, med kjedesting og knuter. Lue var svært viktig før i tiden, for det ble regnet som uanstendig for kvinner å gå uten hodeplagg.

Veska har fasong som er inspirert av kommagene. Den er laget av reinskinn og har et preget mønster som også ligner på sølja. Veska festes på høyre side. Den leveres av Ateljé Mården i Tärendö, Nord-Sverige.

Kepen syes av blått vadmel i en tett og varm kvalitet. Det er en ganske lang kep, som buer litt opp i sidene. Hetta er påsydd. Den er ganske stor og kan trekkes over lua. Dette plagget har ikke fôr, men det har vært på tale å få til et fôr av saueskinn til vinterbruk – inne i hetta og utover skuldrene. Ytterplagget kneppes med fire skjulte hekter oppe ved halskanten.

Farge på strømpene velges fritt, men må være i samsvar med fargene på drakta. På føttene brukes vanlige bunadsko, lave sko av naturgarvet lær – eller kommager. Disse må da ha kommagband som vikles rundt leggen utenpå skaftet. Farge og lengde på disse bandene er valgfritt. Kommagbruken har lange tradisjoner i hele Nord-Norge. Dette var gode, lette og varme fotplagg som alle kunne skaffe seg, så sant de hadde husdyr som kalver og sauer. Det passet bra for kvenene, som i stor grad var et jordbruksfolk.

Skjorta er av halvlin. Også her rynkes skulderstykke og halsinnfelling mot kragen. Men her er det en ni centimeter bred krage som brettes ned. Kragekanten og ermlinningene har broderi i hvitt. Ermet har fem nedsydde legg øverst ved skulderen og et bredt felt med legg nederst. Tvers over leggene syes maskinsømmer, og disse dekkes av kjedesting i hvitt. En splitt nederst på ermet lukkes med tre små og en større mansjettknapp i sølv. Halsåpningen holdes sammen med ei halsnål i sølv.

Her er forstykkene av smalstripet ullstoff som er spesialvevd for kvendrakta av «Skyttel og Vev». Fargene er de samme som i kvinnedrakta. Ryggdelen er av baskerlin og har en liten tamp med spenne bak. Vesten fôres med baskerlin. Den har ei lomme nederst på hver side foran og kneppes med åtte sølvknapper.

Halstørkle hører til. Det er av silke, men uten frynser. Her kan den enkelte velge farge etter ønske, men hovedfargen bør harmonere med fargene i vesten. Halstørkleet legges under skjortekragen og knyttes foran – nedenfor halsnålen.

Buksa syes av svart klede i vanlig buksefasong – såkalt langbukse. Den har stikklommer i sidene og gylf med knepping. På bukselinningen er det sydd seks knapper til selene. Svarte eller hvite bukseseler.

Jakka er av naturhvitt ullklede med fôr av polyester. På hver side av åpningen går ei smal bise av vestestoff – også opp rundt nakken. Jakka har oppstående krage. Vidden i ryggen holdes inne med to sydde folder i livlinja. Jakka har ikke knepping – den holdes sammen med et belte.

Beltet blir sydd av dobbelt reinskinn og tilpasses beltespennen fra Målselv Sølvsmie. Beltet leveres av Ateljé Mården.

Kalotten syes av samme stoff som jakka og er pyntet med tittekanter av vestestoffet. Pullen er satt sammen av seks trekanter, med en smal kant av vestestoffet mellom dem samt rundt pullen og nederst rundt sidekanten. Kalotten har fôr av bomullsstoff.

Her kan brukes vanlige bunadssko, biekso eller kommager. De sistnevnte må ha vevde kommagband til, der farge og lengde velges av den enkelte. Lokale leverandører finnes både i Nord-Troms og i Finnmark.

Kniv hører til mannsdrakta. Spesiell utforming er ikke påkrevd. Mange har fra før av en kniv som høver til slikt bruk. Lokale leverandører finnes også på dette feltet. Kniven festes på bukselinninga.