Kvendrakta

Kvendraktene har tydelig slektskap med finsk drakttradisjon

Kvendrakta
Av /Norsk bunadleksikon.

Sølja er trekanta, hjerteforma, og har fem små blad. Korset er tydelig markert, blant annet på grunn av læstadianismen, som stadig står sterkt i nord.

Kvendrakta
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvendrakta ble utviklet av en komité satt ned av Norske Kveners Forbund i 1995. Formålet med ei kvendrakt var å styrke identiteten til kvenene, internt og i forhold til samfunnet, skape ei festdrakt til bruk både privat og i offentlige rom, ei drakt som kunne virke kontaktskapende kvenene imellom – og ikke minst ta vare på de gamle kvenske og finske drakttradisjonene.

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto (NKF/RK) ble stiftet i 1987, og har som hovedoppgave å arbeide for styrking av kvenske rettigheter, kvensk identitet, språk og kultur.

Under arbeidet med drakta ble gammel kvensk klesskikk studert. Den rike fotosamlingen etter den finske forskeren Samuli Paulaharju hadde særlig betydning, med fotografier fra Finnmark og Nord-Troms, tatt i 1920-årene. Det var ingen tradisjonsplagg å ta utgangspunkt i: Alt av eldre plagg, og det meste av private fotosamlinger, gikk tapt under tvangsevakueringene og nedbrenningene mot slutten av andre verdenskrig. En rekke finske folkedrakter ble også gjennomgått med tanke på fargekombinasjoner, fasong og viktige detaljer.

Finske folkedrakter har nesten alltid langsgående striper i både kvinnestakk og mannsvest. Det var derfor naturlig å velge det samme her. Fargene er også i samsvar med det som vanligvis er i bruk i særlig nordfinske drakter: rødt, grønt, gult og blått. De lyse fargetonene, som her går igjen i skjorte, forkle, lue og jakke til mannsdrakta, er tilsvarende hentet fra de finske draktene. Finnene har fra gammelt av vært kjent for sine lyse klær. Tidsmessig har kvendrakta bakgrunn i tiden rundt århundreskiftet, fra ca. 1880 til 1920. Jenny og Samuli Paulaharjus mange fotografier og gode skriftlige skildringer av kvenenes klesdrakter, blant annet fra Porsanger, har vært til stor hjelp i arbeidet med å utvikle drakta.

Kvinnedrakta

Kvinnedrakta har et lyst uttrykk – med lue, skjorte og forkle i hvitt
Av /Norsk bunadleksikon.

Kvinnedrakta består av stakk og vest, understakk, skjorte, forkle, tørkle, lue, veske, ytterplagg, strømper og fottøy. I tillegg kommer sølvet, som er spesialkomponert for kvendrakta og leveres av Målselv Sølvsmie. Smykkene er utformet av Marthe Frette og inspirert av gamle smykker, funnet i Maursund i Nord-Troms, nå oppbevart på Tromsø Museum. Trekantformen, hjerteformen, går ofte igjen i finske smykker. Korset står sentralt i kvendraktsmykkene, som et symbol på kristendommens sentrale stilling i kvenmiljøet, særlig på grunn av læstadianismen. Smykkene støpes i sølv, under ledelse av gullsmed Monica Steen.

Stakk

Stakken har midt bak og en flat fold midt foran. Foldene går bakover mot køen, og slik at de blå stripene dominerer. Det er bare én søm i stakken, og den har en splitt øverst på venstre side. Stripene er langsgående. Lengden på stakken måles med fottøy på – fra livet og ned til gulvet – minus 15 centimeter. Innvendig i stakken sitter en liten lomme – i splitten på venstre side. Nederst ved falden er det ei skoning av linstrie, som gir bedre fall til stakken. Stoffet til stakk og vest er spesialvevd for kvendrakta hos firmaet «Skyttel-Vev» i Romsdalen – med svart bomullsrenning og farget ullgarn i innslaget.

Vest

Kvinnevesten holdes sammen med ei sølvsnor som snøres i kryss mellom de trekanta hektene
Av /Norsk bunadleksikon.
I ryggen har kvinnevesten et mønster av skråstilte striper. Nederst ender den i tre flate folder.
Av /Norsk bunadleksikon.

Vesten har langsgående striper foran. I ryggen er stripene satt mot hverandre i et mønster, noe som krever svært nøyaktig arbeid. Midtstykket i ryggen avsluttes med folder, som danner ei kappe nedenfor midjen. Vesten har fôr av belgisk lin. Den lukkes ved hjelp av seks par sølvhekter – med ei sølvlenke trædd i kryss mellom hektene.

Understakk

Understakk av rødt bomullsstoff hører til. Denne er fem centimeter kortere enn stakken, utskrådd i fire bredder og med strikk i livet.

Skjorta

Skjorta syes av halvlin. Skulderstykkene og halsinnfellingen rynkes mot halslinningen, som er forholdsvis smal og pyntet med broderi i hvitt. To små prenhull markerer feste for sølja. Ermet har fem nedsydde legg oppe ved skulderen og et bredt felt med legg ved håndleddet. Alle disse er nedsydd med maskinstikninger tvers over og med kjedesting i hvitt over maskinsømmene. Nederst på ermet er det en splitt, og ermekanten avsluttes med en smal, brodert linning.

To små og en større mansjettknapp i sølv lukker ermet nederst. Denne fasongen på ermet er spesiell for kvendrakta og er hentet fra et gammelt fotografi som viser at både kvinne- og mannsdrakter hadde denne utformingen.

Forkle

Forkleet er av hvitt halvlin. Stoffet har innvevde, langsgående striper i hvitt. Nederst går stripene også på tvers. Over disse tverrstripene plasseres et broderimønster, som syes med hvit tråd. Forkleet skal være 15 centimeter kortere enn stakken. Det knappes på stakkelinningen med trådhemper og to trykknapper på midten.

Tørkle

Det brukes silketørkle med frynser. Fargene må harmonere med hovedfargene i drakta, men her har den enkelte fritt valg. Silketørkle har gjennom tidene vært vanlig kjærestegave når unggutten kom hjem fra fiske. Tørkleet legges rundt skuldrene, og endene puttes ned i utringningen på vesten.

Lue

Kvinnelua har et broderi i hvitt, som er inspirert fra Tornedalen, og en smal blonde langs kanten

Kvendrakta
Av /Norsk bunadleksikon.

Lua er av samme stoff som forkleet og er fôret med baskerlin. Den har et broderi i hvitt både på bakstykket og på sidene. Rundt kanten av lua sitter en smal blonde. Broderimønsteret er inspirert av ei gammel lue fra Tornedalen, med kjedesting og knuter. Lue var svært viktig før i tiden, for det ble regnet som uanstendig for kvinner å gå uten hodeplagg.

Veske

Veska har fasong som er inspirert av kommagene. Den er laget av reinskinn og har et preget mønster som også ligner på sølja. Veska festes på høyre side. Den leveres av Ateljé Mården i Tärendö, Nord-Sverige.

Ytterplagg (kep)

Kepen syes av blått vadmel i en tett og varm kvalitet. Det er en ganske lang kep, som buer litt opp i sidene. Hetta er påsydd. Den er ganske stor og kan trekkes over lua. Dette plagget har ikke fôr, men det har vært på tale å få til et fôr av saueskinn til vinterbruk – inne i hetta og utover skuldrene. Ytterplagget kneppes med fire skjulte hekter oppe ved halskanten.

Strømper og skotøy

Farge på strømpene velges fritt, men må være i samsvar med fargene på drakta. På føttene brukes vanlige bunadsko, lave sko av naturgarvet lær – eller kommager. Disse må da ha kommagband som vikles rundt leggen utenpå skaftet. Farge og lengde på disse bandene er valgfritt. Kommagbruken har lange tradisjoner i hele Nord-Norge. Dette var gode, lette og varme fotplagg som alle kunne skaffe seg, så sant de hadde husdyr som kalver og sauer. Det passet bra for kvenene, som i stor grad var et jordbruksfolk.

Mannsdrakta

Stoffet i mannsvesten er smalstripet og går igjen som kanter på den hvite kalotten
Av /Norsk bunadleksikon.

Mannsdrakta består av skjorte, vest, halstørkle, bukse, jakke, belte, kalott og fottøy. I tillegg sølvsmykke og slirekniv.

Skjorte

Skjorteermene på både manns- og kvinnedrakta har lang mansjett og lukkes med fire sølvknapper for menn og tre for kvinner.

Kvendrakta
Av /Norsk bunadleksikon.

Skjorta er av halvlin. Også her rynkes skulderstykke og halsinnfelling mot kragen. Men her er det en ni centimeter bred krage som brettes ned. Kragekanten og ermlinningene har broderi i hvitt. Ermet har fem nedsydde legg øverst ved skulderen og et bredt felt med legg nederst. Tvers over leggene syes maskinsømmer, og disse dekkes av kjedesting i hvitt. En splitt nederst på ermet lukkes med tre små og en større mansjettknapp i sølv. Halsåpningen holdes sammen med ei halsnål i sølv.

Vesten

Her er forstykkene av smalstripet ullstoff som er spesialvevd for kvendrakta av «Skyttel og Vev». Fargene er de samme som i kvinnedrakta. Ryggdelen er av baskerlin og har en liten tamp med spenne bak. Vesten fôres med baskerlin. Den har ei lomme nederst på hver side foran og kneppes med åtte sølvknapper.

Halstørkle

Halstørkle hører til. Det er av silke, men uten frynser. Her kan den enkelte velge farge etter ønske, men hovedfargen bør harmonere med fargene i vesten. Halstørkleet legges under skjortekragen og knyttes foran – nedenfor halsnålen.

Bukse

Buksa syes av svart klede i vanlig buksefasong – såkalt langbukse. Den har stikklommer i sidene og gylf med knepping. På bukselinningen er det sydd seks knapper til selene. Svarte eller hvite bukseseler.

Jakke

Jakka er av naturhvitt ullklede med fôr av polyester. På hver side av åpningen går ei smal bise av vestestoff – også opp rundt nakken. Jakka har oppstående krage. Vidden i ryggen holdes inne med to sydde folder i livlinja. Jakka har ikke knepping – den holdes sammen med et belte.

Beltet

Beltet blir sydd av dobbelt reinskinn og tilpasses beltespennen fra Målselv Sølvsmie. Beltet leveres av Ateljé Mården.

Kalott (lua)

Kalotten syes av samme stoff som jakka og er pyntet med tittekanter av vestestoffet. Pullen er satt sammen av seks trekanter, med en smal kant av vestestoffet mellom dem samt rundt pullen og nederst rundt sidekanten. Kalotten har fôr av bomullsstoff.

Fottøy

Her kan brukes vanlige bunadssko, biekso eller kommager. De sistnevnte må ha vevde kommagband til, der farge og lengde velges av den enkelte. Lokale leverandører finnes både i Nord-Troms og i Finnmark.

Slirekniv

Kniv hører til mannsdrakta. Spesiell utforming er ikke påkrevd. Mange har fra før av en kniv som høver til slikt bruk. Lokale leverandører finnes også på dette feltet. Kniven festes på bukselinninga.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg