Faktaboks

Karl Philipp Moritz
Uttale
mˈorits
Født
15. september 1756, Hameln
Død
26. juni 1793, Berlin
Karl Philipp Moritz malt av Karl Franz Jacob Heinrich Schumann (1791)
Karl Philipp Moritz malt av Karl Franz Jacob Heinrich Schumann (1791)

Karl Philipp Moritz, tysk forfatter og filolog. Hans litterære hovedverk er utviklingsromanen Anton Reiser (roman i 4 bind, 1785–1790), som regnes som den første psykologiske romanen i det tyskspråklige området. I tillegg skrev han en rekke språkvitenskapelige, pedagogiske, psykologiske og estetiske verk.

Litteraturhistorisk lar Moritz seg ikke uten videre innplassere i kun én epoke, hans verk har berøringspunkter både med opplysningstiden, klassismen og romantikken.

Biografi

Karl Philipp Moritz vokste opp i svært fattige kår; barndomshjemmet var preget av at faren var en glødende tilhenger av kvietismen. Etter å ha vært i hattemakerlære, fikk han et stipend for å gå på på gymnaset. Senere begynte han å studere jus, avbrutt av mislykkede forsøk på å etablere seg som skuespiller, men ble til slutt gymnaslærer i Berlin. Her fikk han inn pass i blant annet kretsen rundt filosofen Moses Mendelssohn.

Moritz var en kort periode (1745–1785) redaktør for Vossische Zeitung, hvor han blant annet markerte seg gjennom saftig kritikk av Friederich Schillers tragedie Kabale und Liebe (1784). I 1786 forlot Moritz Berlin og reiste til Italia, hvor han ble til 1788. Her møtte han Johann Wolfgang von Goethe; mellom de to oppstod et nært vennskap som også satte spor etter seg både litterært og i Moritz' og Goethes estetiske tenkning. I 1788–1789 opphold Moritz seg i Goethes hus i Weimar og deltok aktivt i Weimars kulturelle liv. De siste årene i sitt liv tilbrakte han i Berlin, hvor han blant annet ble professor i estetikk.

Litterært verk

Karl Philipp Moritz debuterte som lyriker. Mer kjent i hans samtid ble reiseberetningen Reisen eines Deutschen in England im Jahre 1782 (1783), som ble oversatt til engelsk i 1795.

Anton Reiser

Moritz' mest betydningsfulle litterære verk er Anton Reiser. Ein psychologischer Roman (4 bind, 1785–1790, norsk oversettelse Anton Reiser, 2008). Romanen regnes som et tidlig eksempel på den tyske utviklingsromanen og som den første psykologiske romanen. Den begavede gutten Anton Reiser vokser opp i fattige kår, foreldrene kveler guttens talenter gjennom sin strenge oppdragelse og åndelige fattigdom. Ungdomsårene er preget av hardt arbeid og ydmykelse som resulterer i selvmordsforsøk. Han søker orientering blant annet i religionen, i litteraturen, senere på teatret. Men alle forsøk på å finne fotfeste som slår feil, og den unge mannen står ribbet tilbake, desorientert og i en dyp identetskrise.

Skildringen av Anton Reisers barndom og oppvekst (romanen ender når Anton Reiser er 20 år) er langt på vei selvbiografisk. Hovedpersonen beskrives med psykologisk innsikt (i omtaler av romanen brukes gjerne begrepet patografi, altså sykdomsskildring); her skildres psykologiske reaksjoner som blant annet mindreverdighetskomplekser, kompensering og fortrenging presist og overraskende moderne. Samtidig kan romanen leses som et sosialhistorisk dokument om forfatterens egen framtid og hans generasjon.

Øvrige skrifter

Hovedpersonen i Andreas Hartknopf. Eine Allegorie (1786) og Andreas Hartknopfs Predigerjahre (1790) er smeden og predikanten Andreas Hartknopf. Romanene, som kan omtales som en martyrbiografi, inneholder diskusjoner om pedagogiske, antropologiske og estetiske temaer. De mangler den psykologiske dybden som karakteriserer Anton Reiser.

Moritz skrev kun ett teaterstykke, Blunt oder der Gast (1789, uroppført først i 1986).

Moritz' estetikk, slik den er utformet blant annet i Über die bildende Nachahmung des Schönen (1788), omhandler kunstens vesen og hvordan den forholder seg til naturen. Teksten blir sitert og kommentert av Goethe i Italienische Reise (1813, 1817). Moritz' estetiske utvikling, slik den avtegner seg etter Italia-reisen, kommer til uttrykk i Reisen eines Deutschen in Italien in den Jahren 1786 bis 1788 (3 bind, 1792–1793); sammen med Goethes Italienische Reise danner denne utgivelsen høydepunktet blant de tyskspråklige litterære refleksjonene over Italia-reisene i siste halvdel av 1700-tallet. Også hans Vorlesungen über den Styl oder praktische Anweisungen zu einer guten Schreibart (1793–1794) fikk stor utbredelse.

Blant Moritz' pedagogiske tekster framheves Versuch einer kleinen praktischen Kinderlogik welche auch zum Theil für Lehrer und Denker geschrieben ist (1786), en tekst skrevet for barn for å introdusere dem for opplysningstidens tankegods. Hans språkvitenskapelige verk er praktisk rettet, skrevet for å lære mennesker uten utdannelse å bruke det tyske språket, blant annet kasusbruk og rettskriving. Han skrev også Deutsche Sprachlehre für die Damen (1782). Også i mytologiforskningen satte Moritz spor etter seg, blant annet gjennom Götterlehre oder mythologische Dichtungen der Alten (1791)

Betydning

Selv om Karl Philipp Moritz døde 36 år gammel, etterlot han seg et omfattende og mangesidig verk. Han nøt stor anerkjennelse som forfatter og kunstteoretiker i sin samtid, ikke minst gjennom sitt nære vennskap med Goethe. På 1960-tallet, i kjølvannet av politisk radikalisering og studentopprøret, økte interessen både for Moritz' biografi og forfatterskap. Anton Reiser tilhører den tyskspråklig litteraturens klassiske kanon. I 2005 påbegynte arbeidet med en historisk-kritisk utgave av Moritz' verk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg