Faktaboks

Julian Barnes
Julian Patrick Barnes
Uttale
ba:nz
Fødd
19. januar 1946, Leicester, England, Storbritannia
Julian Barnes, 2019
Julian Barnes, 2019
Av .

Julian Barnes er ein britisk forfattar. Han debuterte med romanen Metroland i 1980, slo igjennom med romanen Flauberts papegøye i 1984 og fekk Bookerprisen for romanen Fornemmelsen for slutten i 2011.

Bakgrunn

Barnes vaks opp i London og i Middlesex i England. Han gjekk på City of London School og studerte språk og litteratur ved Magdalen College ved University of Oxford. Etter fullførte studiar arbeidde han i tre år som leksikograf for Oxford English Dictionary. Så var han ein periode bokmeldar for New Statesman og New Review. I 1979 gifte Barnes seg med Pat Kvanagh, som døydde i 2008. I essaysamlinga Livets nivåer skriv han innsiktsfullt om sorga over kona si.

Forfattarskap

Sjølv om Barnes har skrive essay og noveller, er han primært romanforfattar.

I debutromanen Metroland fortel hovudpersonen Christopher Lloyd om oppveksten sin i ein forstad til London (Metro-land), om studiar i Paris og om seinare yrkesliv som gift mann i det same Metro-land som han i ungdommen var kritisk til. Ungdomsvenen Toni er skuffa over at Christopher etter kvart aksepterer, og praktiserer, det borgarlege livet han tidlegare opponerte mot.

Metroland, som fekk Somerset-Maugham prisen i 1980 og blei filmatisert av Philip Saville i 1997, introduserer eit sentralt tema i Barnes' forfattarskap: Romanpersonanes kritikk av samfunnet, vener, familie og foreldregenerasjonen slår etter kvart over i ulike former for vonbrot, tilpassing og resignasjon. Mykje av Barnes' originalitet ligg i kor overbevisande han framstiller variantar av denne subjektive prosessen, som har etiske komponentar knytt til personane sine karaktertrekk, vala dei tar, og prioriteringane dei gjer. Medan forteljemåten i Metroland er relativt tradisjonell, er den meir eksperimenterande i mykje av det han seinare skreiv. Barnes' originalitet viser seg på varierande måtar i romanane hans, og tematikken i Metroland blir gradvis nyansert og utvida.

Se solen (1986) presenterer livet til Jean Serjeant frå barndommen hennar på 1920-talet fram til ho er gammal i 2020. Samtidig som ho gradvis blir meir usikker på kva som er sant, finn Jean glede i naturen og i detaljar i kvardagslivet. I En trekanthistorie (1991) lèt Barnes kvar av dei tre hovudpersonane fortelje trekanthistoria frå sitt perspektiv. Historia blir vidareført i Kjærlighet etc. (2000). Pinnsvinet (1992), som dramatiserer rettssaka mot ein fiktiv person i eit oppdikta etterkommunistisk land, stiller etiske spørsmål om makt, vald og straff. Tidens larm (2016) knyter spørsmål om kunstens vilkår under eit totalitært regime til den russiske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj.

England, England, som blei kortlista til Bookerprisen i 1998, er ein satirisk roman med dystopiske og farseliknande trekk. Barnes' originale idé er å kopiere eller gjenskape England på Isle of Wight utanfor kysten av Sør-England. Då kan folk, og særleg turistar, sjå England utan å måtte reise landet rundt. På slutten av romanen ser det ut til å gå dårleg med det eigentlege England, medan det kunstige England på Isle of Wight har framgang.

To viktige romanar som enno ikkje er tilgjengelege på norsk, er A History of the World in 10½ Chapters (1989), som er ei samanstilling av fiktive og historiske forteljingar i ulike stilarter, og Arthur & George (2005, innstilt til Bookerprisen), som framstiller forholdet mellom to svært ulike britiske menn rundt 1900: den halvt indiske advokaten George Edaliji og Sherlock Holmes-forfattaren Arthur Conan Doyle.

Flauberts papegøye

Denne romanen, som er Barnes første hovudverk og blei kortlista til Bookerprisen i 1984, handlar om ein engelsk doktors lidenskapelege interesse for den franske forfattaren Gustave Flaubert og forsøket hans på å bruke Flauberts verk til å finne ut av sitt eige liv. Men romanen handlar også om Flaubert og romankunsten hans, om subjektivitet og skiftande perspektiv, og om ulike variantar eller versjonar av same livshistoria. Den har tre etterfølgjande delar: først ei optimistisk framstilling av Flauberts liv, så ei negativ framstilling av same livet, og så ei samanstilling av Flauberts dagboksnotatar på ulike livsstadier. Kva versjon som er «rett», eller kva kombinasjon av framstillingar som er mest truverdig, overlèt Barnes til lesaren å vurdere.

Flauberts papegøye er ikkje ei samanhengande forteljing, men snarare ei form for collage som leikar med fiksjonen og gir lesearen ulike blikk på både den engelske doktoren og Flaubert. Romanen er blitt karakterisert som postmoderne sidan den reflekterer over sin eigen fiksjonsstatus og går i dialog med andre forfattarer, i dette tilfellet Flaubert. Den er likevel meir original enn termen «postmoderne» signaliserer.

Fornemmelsen for slutten

Sjølv om den norske tittelen på romanen som Barnes fekk Booker-prisen for i 2011, kanskje er så god som mulig, får den ikkje fram nyansane i originaltittlen The Sense of an Ending. «Sense» betyr her ikkje berre «fornemmelse»; ordet kan også (dels påverka av lesarens tolking) bety forståing, meining og forklaring. Barnes spelar på alle desse tydingane av «sense», samtidig som «ending» er meir dynamisk og utstrakt i tid enn «slutt». Romanen blir fortald av hovudpersonen Tony, som ser tilbake på livet sitt og venene og kjærastane han har hatt.

Som førstepersonsforteljar er ikkje Tony nødvendigvis påliteleg, verken overfor lesaren eller overfor seg sjølv. Minnet hans er ufullstendig; det han hugsar, er vikla inn i det han har gløymt eller fortrengt. Gradvis forstår lesaren at Adrian Finn, som Tony og gjengen hans blei vener med på den britiske skulen dei alle gjekk på, er nærare knytt til det seinare livet hans enn han har vore klar over. Tony er saman med Veronica, som så blir saman med Adrian – noko Tony protesterer skarpt mot i eit brev. Seinare gifter Tony seg med Margaret, som han får eit barn med og seinare skil seg frå. Mot slutten av romanen fører Barnes Tony og Veronica saman igjen – til eit vanskeleg møte som er prega av at Adrian har tatt livet sitt.

Fornemmelsen for slutten har ikkje nokon klar handlingsprogresjon. Forteljinga er assosierande og flytter seg mellom ulike tidsplan. Minne frå Tonys fortid trengjer seg inn i forteljinga han formidlar som eldre mann. Det er uklart kven han adresserer; delar av framtillinga liknar ei dagbok formidla som refleksjonar i ettertid. Tony er ingen sympatisk person, og det synest han heller ikkje sjølv. Når han ser tilbake, innser han at han har gjort feil, og at han ikkje heilt har forstått konsekvensanse som handlingane og holdningane hans har hatt for andre. Det etiske alvoret og uroa over å bli eldre som pregar refleksjonane hans, slår over på lesaren, som blir utfordra til å reflektere over sitt eige liv og relasjonane til menneske rundt seg.

Romanen Elizabeth Finch kom ut i 2022.

Noveller og essay

To novellesamlingar er Cross Channel (1996) og The Lemon Table (2004), som framstiller aldring som tema. Something to Declare (2002) er ei samling essay om Frankrike og fransk kultur. Under pseudonymet Dan Kavanagh har Barnes gitt ut kriminalromanar med den private etterforskaren Nick Duffy som hovudperson.

Påverknad og aktualitet

Barnes har gitt eit betydeleg bidrag til den engelske romanen, og på ein nyskapande måte har han også kopla den engelske romanen til den europeiske og særleg (via Flaubert) den franske. Tematikken i romanane hans blir meir relevant og påtrengjande sidan den er presentert og intensivert gjennom litterær form og ein eksperimenterande forteljemåte. Dei etiske spørsmåla som romanane stiller, inviterer lesaren til etisk refleksjon ikkje berre over romanpersonane sine handlingar, prioriteringar og verdiar, men også over dei i sitt eige liv.

Utanfor Storbritannia er Barnes særleg kjend i Frankrike, men har lesarar over heile verda. Dei fleste av bøkene hans er omsett til norsk.

Utmerkingar

  • Bookerprisen 2011 for The Sense of an Ending
  • Utnemnd til Commandeur de L'Ordre des Arts et des Lettres i 2004

Omsetjingar til norsk

  • Flaubert's Parrot (1984). Flauberts papegøye. Omsett av Kjell Olaf Jensen. Oslo: Ex Libris Forlag, 1987. 2. utg. Oslo: Cappelen Damm, 2013.
  • Staring at the Sun (1986). Se solen! Omsett av Kjell Olaf Jensen. Oslo: Ex Libris Forlag, 1990.
  • Talking it over (1991). En trekanthistorie. Omsett av Knut Ofstad. Oslo: Aschehoug, 1993.
  • The Pocupine (1992). Pinnsvinet. Omsett av Knut Ofstad. Oslo: Aschehoug, 1994.
  • England, England (1998). England, England. Omsett av Bjørn Alex Herrman. Oslo: Aschehoug, 1999.
  • Love, etc. (2000). Kjærlighet etc. Omsett av Knut Ofstad. Oslo: Aschehoug, 2002.
  • The Sense of an Ending (2011). Fornemmelsen for slutten. Omsett av John Erik Bøe Lindgren. Oslo: Cappelen Damm, 2012.
  • Levels of Life (2013). Livets nivåer. Omsett av John Erik Bøe Lindgren. Oslo: Cappelen Damm, 2014.
  • The Noise of Time (2016). Tidens larm. Omsett av John Erik Bøe Lindgren.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Alexander, Michael (2013). A History of English Literature. London: Palgrave Macmillan.
  • Childs, Peter (2011). Julian Barnes. Manchester: Manchester University Press.
  • Groes, Sebastian og Peter Childs (red. 2011). Julian Barnes. London: Continuum.
  • Guignery, Vanessa (2006). The Fiction of Julian Barnes. London: Palgrave Macmillan.
  • Marcus, Laura og Peter Nichols (red. 2012). The Cambridge History of Twentieth-Century English Literature. Cambridge: Cambridge University Press.

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg