Jens Johannessen

Faktaboks

Jens Johannessen
Født
15. november 1934, Orkdal

Jens Johannessen, Blå maskerade, 1964

/BONO.
Lisens: Vernet verk

Jens Johannessen. Gult og sort, 1967. Maleri, 140 x 140 cm. Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden.

© /KF-arkiv ※BONO 1997.
Lisens: Vernet verk

Artikkelstart

Jens Johannessen er en norsk maler, tegner og grafiker. Som grafiker har har jobbet mest med litografi, men også med etsning, linosnitt og serigrafi. Han har også laget collager. Han har illustrert flere litterære tekster.

Fra et figurativt utgangspunkt arbeidet han seg snart over i et temperamentsfullt og dynamisk abstrakt maleri. Hans arbeider fra senere år er gjerne i stort format, oppdelt i felt med rytmisk dansende figurer. I sine arbeider legger Johannessen vekt på utforsking av maleriets stofflige karakter. Gjennom hele sitt kunstnerskap viser Jens Johannessen frem en særegen opptatthet av maleriets tekniske muligheter.

Utdannesle

Jens Johannesen var elev ved Kunstskolen i Trondheim (som senere ble gjort om til Kunstakademiet i Trondheim) under Roar Wold i 1957–1958. I perioden 1959–1961 var han elev av Reidar AulieStatens kunstakademi i Oslo.

Tidlige år

På 1950-tallet utforsket Johannessen bilderommets tvetydige muligheter. Han malte åpne landskap med figurer eller bygningsstrukturer, og var opptatt av fargens nyanserikdom og stofflige karakter.

1960-årene

I løpet av 1960-årene orienterte Johannessen seg mot den internasjonale, nonfigurative kunsten. Han festet seg særlig ved École de Paris (Paris-skolen). Dette var en mangefasettert gruppering av kunstnere som på forskjellig vis og over flere tiår påvirket kunstlivet i Europa. For Johannessens del var det særlig den russisk-franske kunstneren Nicolas de Staël, som regnes inn i Paris-skolen fra 1945 og fremover, som var viktig. Også Olivier Debrés' kunst opptok ham. Disse dyrket ekspressiviteten og kraften som kunne formidles via selve penselstrøket.

Johannessens maleri preges på denne tiden av dynamikk, spenning og bevegelse. Hans eksperimenterende holdning viste seg allerede mot slutten av 1960-tallet, da han begynte å skjære inn i malingen for å fjerne hele partier slik at lagene under skulle komme til syne. Dette ble en vesentlig del av hans tekniske vokabular. Denne tilnærmingen gir en slags motstand og friksjon som virker inspirerende i den kreative prosessen.

1970-årene

Jens Johannessen, Figur i rom. Olje på lerret, 69,5 x 90,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
© Jens Johannessen/BONO.
Lisens: Vernet verk

I kontrast til de foregående årene, ble 1970-tallets kunst mer preget av stabilitet og stor, roligere flater. Mens det dynamiske aspektet ble representert gjennom bruk av sporadisk plasserte bildeelementer. Jens Johannessen jobbet malingen ut i skikt. Lagene ble lagt på og skrapet av mens malingen ennå var fuktig. I denne delen av prosessen ble intensiteten i uttrykket økt ved å sette inn elementer med stempler eller ved bruk av sjablonger. Motivene fremstår som utsnitt eller fragmenter av virkeligheten hvor figurene er revet ut av sin opprinnelige kontekst, og plassert inn i en ny sammenheng.

I 1976 og 1977 malte Johannessen de to akvarell- seriene Hallingdalsuiten og Øvrevollsuiten. Hallingdalssuiten er en rekke med motiver, preget av en lys og oppløftende stemning. Her kombineres landskapsmotivet med et mylder av detaljer og figurer. Denne skiller seg fra Øvrevollsuiten som er langt enklere i abstraksjon og komposisjon.

1980-tallet

Jens Johannessen, Spor i rom. Jernbanesviller og farget betong, 3,5 x 18 meter. Foto: KORO.
© Jens Johannessen/BONO.
Lisens: Vernet verk

Det å arbeide med serier fortsatte i 1981, og Johannessen laget en serie akvareller med tittelen Tydalssuiten. Også denne serien er en bearbeiding av motiver med utgangspunkt i et konkret landskap. Her utforsket Johannessen et utfordrende og bunnløst mørke. Motivene har en suggestiv og melankolsk stemning.

På begynnelsen av dette tiåret fikk Johannessen et av sine virkelig store utsmykningsoppdrag. Arkitektene John Engh og Jon Seip inviterte ham til å dekorere den sentrale veggen i publikumshallen i den nye Sentralstasjonen i Oslo. I perioden 1983–1986 jobbet han utsmykningen som er 3,5 meter høy og 18 meter lang. Komposisjonen består av jerbanesviller og farget betong, et svart-hvitt sjakkmønster som heller innover i et radikalt perspektiv. Verket har tittelen Spor i rom.

Illustrasjoner

Johannessen har samarbeidet nært med forfatteren Peder W. Cappelen. I 1976 illustrerte han Cappelens bok Høstblad, og i 1979 Fugl i en vår. Hans illustrasjoner til Ibsens Brand, består av 30 originallitografier som ble utgitt på initiativ fra kunstforlegger og galleridirektør Edouard Weiss i Paris i 1986. Mellom 1985 og 1988 ga han noen sentrale kunstnere i Norge i oppdrag å illustrere Ibsens mest kjente skuespill. I tillegg til Jens Johannessen finner vi Frans Widerberg (Peer Gynt), Ørnulf Opdahl (Rosmersholm), Knut Rose (Gengangere), og Haakon Bleken (Hedda Gabler).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brun, Hans-Jakob. Jens Johannessen: maleri. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993.
  • Cappelen, Peder W., Magne Malmanger og Berhard Rostad. Jens Johannessen. Oslo: J.M. Stenersens forlag, 1975.
  • Woltmann, Marit (red.). Jens Johannessen. Allegori : utvalgte arbeider 1962-2002. Oslo: Indoor A/S, 2002.
  • Wiig, Einar. Jens Johannessen. Grafikk: oeuvrekatalog. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg