Knut Rose

Faktaboks

Knut Rose
Født
18. juli 1936, Strinda, Trondheim,
Død
16. september 2002, Oslo
Knut Rose, Fra en karavane, 1985. Olje og akryl på lerret, 114 x 146 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
/BONO.
Lisens: Vernet verk
Knut Rose, Oppstilling, 1974. Olje og akryl på lerret, 100 x 81 cm.
.
Lisens: CC BY NC 2.0
Knut Rose, Kleivas kake, 1966. Olje, akryl (?) og collage på lerret, 81,5 x 100,5 cm.
.
Lisens: CC BY NC 2.0
Knut Rose, Uten tittel, 1971. Tegning, akryl på papir, 33,7 x 23,7 cm.
.
Lisens: CC BY NC 2.0

Knut Rose er en norsk maler, tegner, grafiker og illustratør. Som grafiker arbeidet Rose med litografi. Rose var professor ved Statens kunstakademi i Oslo i 1973–1983 og rektor i 1977–1981.

Utdannelse

Rose var elev av Roar Wold ved Kunstskolen i Trondheim i 1957-1959, som den gang ble drevet som en forberedende kveldsskole (senere Kunstakademiet i Trondheim). Han studerte ved Statens kunstakademi under Aage Storstein og Reidar Aulie i 1959–1961.

Hans tidlige lærer, Roar Wold, hadde et særdeles fokus på fargebruk og var påvirket av tendenser som framhevet abstraksjonen som formspråk. Wolds behandling av form og farge i undervisningen påvirket Rose, og ble synlig som en grunnholdning i hans kunst. Denne undervisningen hadde Paul Cézanne som utgangspunkt. I Cézannes intellektualiserte kunstforståelse er det fargen som skal definere formen og komposisjonen skal ha en strukturell og fast oppbygging.

En viktig studiereise

I 1961-1962, reiste Rose sammen med kunstnerkollegaen Rune Brynestad til Paris. De bodde i det norske kunstnerhuset i Arcueil. Atelierhuset, i gaten Villa Moderne 31, som opprinnelig var Georg Jacobsens bolig og som også var tegnet av ham, ble solgt til Statens kunstakademi i 1939 som et bo- og arbeidssted som skulle gi nyutdannede kunstnere mulighet til å bli bedre kjent med fransk kunst og kultur.

Under studieoppholdet besøkte Knut Rose de store museenes malerisamlinger og festet seg spesielt ved Vasilij Kandinskij (1866–1944) og surrealistiske malere. Men studiereisen ble også påvirket av hans reisefølge; Brynestad var skulptør. Her var møtet med veletablerte billedhuggere som Ossip Zadkine (1888-1967) og Alberto Giacometti (1901-1966) av stor betydning. Den skulpturelle formen ble senere til «romlignende» skapninger som beveger seg i et fabulerende univers.

Både gjennom oppholder i Arcueil og gjennom undervisningen på Kunstakademiet hadde Georg Jacobsen manifestert seg som en vesentlig teoretiker og foregangsfigur. Bare tre år senere, i 1965, utga Jacobsen boken Noget om konstruktiv form i billedkunst. Mange av de prinsippene som her er formulert kan ses igjen i Knut Roses kunst. Jacobsen skriver om utnyttelsen av kontraster, om bruk av beskrivende figurer, om optisk forskyvning og om bruken av «rom-figurer». Det er denne konstruktive metoden som skal skape liv og bevegelse i maleriet, og som Rose eksperimenterte med på 1960-tallet.

Eksperimenterende år og debut

I løpet av 1960-tallets andre halvdel eksperimenterte Rose med forskjellige uttrykk. Han laget collager og var opptatt av å utforske inntrykk fra det fransk abstrakte maleri. Dette fikk en ekstra motivasjon da han så Jean Fautriers (1898-1964) store retrospektiv utstilling i Kunstnernes Hus i 1963. I 1967 debuterte Rose i Oslo Kunstforening med popart-inspirerte verk i tillegg til surrealistiske, ekspressive uttrykk. Men det er eksperimentet med figurer i et behersket kosmos, bildets egenrealitet, som blir Roses sentrale tema.

Assosiativ form og et problematiserende forhold til omgivelsene

Utover på 1970-tallet har Knut Roses fabulerende komposisjoner en suggestiv, rik koloritt, og hans senere arbeider inneholder de mangetydige rør- og slangeformede figurene i tvetydige rom.

Roses motiver viser oss en verden som går fra kaos til orden, og som har en stemning som framkaller en fornemmelse av oppløsning og usikkerhet. Hans verk motsetter seg en entydig fortolkning, og inviterer betrakterne til subjektive fortolkninger. Invitasjonen underbygges av tendensen i formspråket, som går i nyfigurativ retning, som kom til å prege europeisk og amerikansk malerkunst fra slutten av 1970-årene. Enten det dreier seg om figurer plassert i landskap eller rom, veksler inntrykket mellom det som kan oppfattes som innestengt og det som oppleves som åpent.

Roses etablerte bildespråk viser en pessimistisk, ironisk eller lunefull holdning til omgivelser og erfaringer hvor kommunikasjon eller isolasjon er framtredende.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Jacobsen, Georg. Noget om konstruktiv form i billedkunst. København: Gyldendal 1965.
  • Brun, Hans-Jakob. "Kunstnerprofil: Knut Rose". I F15 Kontakt. Moss: Galleri F15, 1969.
  • Brundtland, Cecilie Malm. Personlig rapport: Knut Rose retrospektiv. Katalog til utstilling 30.9.-17.12.1995. Oslo: Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, 1995.
  • Brundtland, Cecilie Malm. På flukt, i strid, mot forsoning: Knut Rose. Oslo: Labyrinth Press, 1997.
  • Brundtland, Cecilie Malm. Knut Roses 90-tallsmalerier. Katalog til utstilling 1997. Trondheim: Trondhjems Kunstforening/Trøndelag Kunstgalleri, 1997.
  • Markussen, Åse Anna. Villa Moderne i Arcueil: Kunstakademiets atelierhus i 75 år. Oslo: Kunsthøgskolen i Oslo/Kunstakademiet, 2015.
  • Nergaard, Trygve. Knut Rose. Oslo: Forlaget Ars A/S, 1984.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg