Jan Patočka, tsjekkisk filosof og talsmann for menneskerettsbevegelsen Charta 77. Studerte i Praha og Paris, var 1932–33 stipendiat i Berlin og elev av Heidegger og Husserl i Freiburg. Utgav avhandlingen Den naturlige verden som filosofisk problem (1936), en selvstendig analyse av fenomenet som Husserl senere kalte Lebenswelt. Var aktiv i hjemmefronten under den tyske okkupasjonen og ble sendt på tvangsarbeid. Hans forelesninger i filosofi ved Karlsuniversitetet i Praha 1945–48 ble stoppet av myndighetene, men han fikk senere en friere stilling og var professor ved Karlsuniversitetet 1968–70. Blant elevene hans var Václav Havel.

Patočkas omfattende forfatterskap på flere språk er samlet i Institut für die Wissenschaften vom Menschen i Wien. Utvalgte skrifter I–V kom på tysk (1987–92). Av andre verker kan nevnes Aristoteles, hans forløpere og arvtagere (1964), Dagens mening (1969), Verdensaltet og menneskenes verden (1972), Teknifiseringens farer (1973) og Kjetterske studier i historiens filosofi (1975, norsk overs. 1979). Europa og post-Europa ble utgitt i 1988.

Patočkas utgivelser 1954–58 av Comenius' latinske verker åpnet for et moderne syn på Comenius' verk. Det samme kan sies om hans oversettelse av og innledning til Hegels Estetikk og Åndens fenomenologi, som utkom i 1960-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.