Henriëtte Roland Holst var en nederlandsk lyriker.
Roland Holsts diktning oppstod under innflytelse av den nederlandske litteraturs 1880-årsbevegelse, særlig påvirket av Albert Verweys og Herman Gorters streben mot en sterkere etisk holdning. Baruch Spinozas filosofi og Dante Alighieris diktning bidrog sterkt til å forme hennes lyrikk, som gir uttrykk for en sterk idealisme og tro på en messiansk fremtid med kjærligheten som det bærende prinsipp.
Denne religiøs-mystiske idealisme forente hun tidlig med marxismens ideer, og hun støttet seg derfor i begynnelsen til kommunismen, senere til sosialismen, fordi hun mente at disse nye politiske bevegelsene skulle virkeliggjøre hennes drøm; men hun trakk seg til slutt ut av politikken, da hun så at dens praksis ikke kunne forenes med hennes idealer. Betydningsfulle diktsamlinger er De nieuwe Geboort (1902), Opwartsche Wegen (1907), De Vrouw in het Woud (1912) og Verzonken Grenzen (1918).
Etter bruddet med politikken ble hennes lyrikk mer preget av en religiøs-mystisk universalisme. Holst skrev også en rekke dramaer, politiske skrifter og biografier over personligheter fra litteraturens og politikkens verden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.