Helmut Heißenbüttel

Heißenbüttel vokste opp i delstaten Niedersachsen. I 1940–1941 var han soldat i andre verdenskrig. I 1942–1945 studerte han arkitektur, kunsthistorie og germanistikk i Dresden og Leipzig, senere i Hamburg, hvor han arbeidet i et forlag fram til 1957. I årene 1959–1981 var han redaksjonsmedarbeider i radiokringkastingen Süddeutscher Rundfunk i Stuttgart, og deretter var han forfatter på heltid. Heißenbüttel deltok i Gruppe 47 og vant gruppeprisen i 1955. I 1969 ble han utmerket med Georg-Büchner-prisen.

Heißenbüttel var en eksperimentell forfatter og representerer en litteratur som har språkets strukturer som det sentrale. Hans tekster er eksperimenter med språkenheter som han oppløser, varierer og gjentar for derved å kunne få et bilde av den utsagnskraften som ligger i de forskjellige språklige mønstrene. Han ønsker å vise at språket påtvinger virkeligheten bestemte mønstre som ikke umiddelbart er avledet av tingene selv.

Han er særlig kjent for serien Textbücher (1960–1986). Textbuch 4 (1964) kan illustrere hans litterære program: Boka består av fire deler med titler som illustrerer hans språkeksperimenter: «Rücksprache in gebundener Rede» (dette kan oversettes med «samråd i bunden form»), «Sprech-Wörter» («snakke-ord»), «Siebensachen» («pakkenelikker» eller «pikk og pakk»), «Zusammensetzungen» («sammensetninger»). Tekstenes grafiske framstilling vitner om nærheten til konkret poesi. Et annet eksempel er D’Alemberts Ende, også kalt «Projekt Nr. 1». Det dreier seg om en collageroman i tre deler. Her utforsker forfatteren menneskelig oppførsel når vi er i gruppe, gjennom en kombinasjon av ulikt språkmateriale fra forskjellige sjangre. I senere verker behandler han ofte historiske situasjoner og personer, men i første rekke kommer alltid hans interesse for skriving som en åpen prosess.

Som mange av forfatterne i tidlig etterkrigstid skrev Heißenbüttel hørespill, blant annet Was sollen wir überhaupt senden? (1970), Marlowes Ende (1971) og Mein Name ist Ludwig Wittgenstein oder Die Chimäre (1975). I 1971 mottok han den prestisjetunge hørespillprisen «Hörspielpreis der Kriegsblinden» (De krigsblindes hørespillpris).

Heißenbüttel var også aktiv som litteratur- og språkteoretiker. Han skrev en rekke teoretiske tekster for å underbygge sitt litterære virke, blant annet Über Literatur (artikler, 1995) og Zur Tradition der Moderne (artikler, 1972).

• Tysklands litteratur
• Gruppe 47
• Georg-Büchner-prisen

• Helmut Heißenbüttel i Deutsche Biographie
• Forlagets informasjonsside om forfatteren