Faktaboks

Hartvig Lassen

Hartvig Marcus Lassen

Født
9. august 1824, Bergen
Død
9. august 1897, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Litteraturhistoriker, kritiker og skoleleder
Familie

Foreldre: Politimester, senere borgermester Albert Lassen (1783–1860) og Abigael Vogt Monrad (1792–1861).

Ugift.

Dattersønn av Lars Monrad (1762–1836); brorsønn av Christian Lassen (1800–1876).

Hartvig Marcus Lassen
Hartvig Marcus Lassen
Av /Oslo museum 𝒲.

Hartvig Lassen var en norsk litteraturhistoriker, journalist og tidsskriftredaktør. Hartvig Lassen huskes i dag først og fremst som den som samlet og utgav Henrik Wergeland verker og skrev den første større Wergeland-biografien. I sin samtid var Lassen den sentrale konservative litteraturkritikeren. Han var redaktør for flere kulturtidsskrifter og aviser som hadde en viktig posisjon i norsk offentlighet: Skilling-Magazin (1857–1891), Norske Intelligenz-Seddeler (1879–83), Folkevennen (1868–1897) og Folkebladet (1891–1896)

Bakgrunn

Lassens interesse for litteratur og estetikk synes å ha blitt vakt på Bergen katedralskole, der han hadde Lyder Sagen som lærer. Etter examen artium 1842 tok han 1843 anneneksamen ved universitetet i Christiania og studerte deretter jus en tid. Men hans litterære interesser tok snart overhånd, og 1850 begynte han å levere polemiske vers og teater- og litteraturanmeldelser til Krydseren og Christiania-Posten.

Henrik Wergelands skrifter

Avgjørende for Lassens fremtid ble det at han 1847 ble innvalgt i en komité som var nedsatt av Det norske Studentersamfund for å utgi en samlet utgave av Henrik Wergelands verker. I løpet av en tiårsperiode samlet og redigerte Lassen under vanskelige arbeidsforhold sin grunnleggende nibindsutgave Henrik Wergeland. Samlede Skrifter (1852–57). Denne ble 1859 etterfulgt av en populær ettbindsutgave, Udvalgte Skrifter af Henrik Wergeland, som kom i tre opplag frem til 1876. 1867 utgav han også en samling Breve fra Henrik Wergeland. Noen av sine litteraturhistoriske artikler om andre emner samlet han i Afhandlinger til Literaturhistorien (1877).

1857 konkurrerte Lassen med Cathrinus Bang, Lorentz Dietrichson og Bernhard Roggen om en stilling som universitetsstipendiat i nordisk litteratur uten å nå opp. Det gjorde han heller ikke da det 1879 ble tatt et initiativ for å skaffe ham et statsstipend. Lassen måtte altså se seg om etter lønnet arbeid ved siden av sine studier og var fra 1852 lærer ved Nissens pikeskole i Christiania. Ved siden av dette ble han etter hvert knyttet til flere konservative aviser.

Redaktør av tidsskrifter og aviser

Som pressemann berømmes Lassen særlig som en fremragende redaktør av bladet Skilling-Magazin fra 1857 til bladet ble lagt ned i 1891. Skilling-Magazin var del av en bølge med allmennopplysende blad på 1800-tallet. Stoffet var variert med biografiske artikler, teknisk stoff, kunst og arkitektur, historie, naturhistorie og geografi. Bladet var rikt illustrert med xylografier.

Lassen redigerte også en rekke andre tidsskrifter. Fra 1868 til 1897 var han medredaktør og senere redaktør av Folkevennen. Fra 1879 til 1883 var han redaktør av Norske Intelligenz-Seddeler og Rigstidende. Fra 1882 var han også fast medarbeider i Aftenposten og fra 1891 til 1896 var han redaktør av Folkebladet. Et utvalg av hans polemiske artikler ble utgitt samlet i Kritik og Polemik (1883).

Han synes ikke selv å ha vært noen stridbar mann – «en skjønnhetsdyrker, mild, munter og elskelig», ifølge Francis Bull. Men som den meget anvendelige konservative kulturjournalisten han var, ble han trukket inn i dragsuget av de bitre politiske stridighetene mellom Venstre og Høyre fra 1870- til 1890-årene.

I perioden 1873–78 var han dessuten estetisk konsulent og «censor» ved Christiania Theater.

Wergeland biografien

Midt oppe i denne mangeartede virksomhet maktet Lassen 1866 å fullføre sin biografi om Henrik Wergeland. Med denne boken grunnla han Wergeland-forskningen. Det er tydelig at Lassen i sin biografi kjemper mot det inntrykket av litterær skandale som for det gode borgerkap ennå heftet ved Wergelands første fremtreden som politisk dikter. Litteraturhistorikeren Fredrik Paasche har uttalt at det Lassen strevde med i sin biografi, var «å gjøre Wergeland antagelig for det litterære publikum». For å oppnå dette gikk han lett over Wergelands ungdomsdiktning og gav langt på vei Welhaven og P. J. Collett rett i deres «slakt» av denne. Grunntanken i Lassens Wergeland-bilde er at Wergeland var dikter og bare dikter, og at han som sådan ikke må tas på alvor som politiker.

Med sin åpenbart manglende forståelse for Wergelands romantisk påvirkede ungdomsdiktning fikk Lassens konservative Wergeland-bilde en nokså kort levetid, og allerede fra 1880- og 1890-årene ble det avløst av det venstreradikale Wergeland-bildet (representert ved Olaf Skavlan, Herman Schwanenflügel og Halvdan Koht) som siden har vært det offisielle. Det må likevel ikke glemmes at Lassen alene utførte det arbeidskrevende samlings- og tilretteleggingsarbeid av dikterens tekster som overhodet gjorde den senere Wergeland-forskningen mulig.

Lesebøker

En naturlig utløper av Lassens gjerning som lærer og Wergeland-forsker var hans omfattende virksomhet som redaktør for lesebøker, den tidens læremidler, fra 1860-årene. Blant annet redigerte han en Poetisk Læsebog for Skolernes højere Klasser (1860), som kom i tre utgaver frem til 1876.

Via sin Wergeland-antologi fra 1859 og sine senere lesebøker kom Lassen til å virke bestemmende inn på den Wergeland-kanon som David Faye Knudsen og andre senere lesebokredaktører har operert innenfor. Antakelig ligger den mest langtrekkende virkning av Lassens innsats som Wergeland-forsker her.

Hartvig Lassen døde 1897. Til hans minne innstiftet hans venner Hartvig Lassens gullmedalje, som av Universitetet i Oslo utdeles til belønning for fremragende litteraturhistoriske avhandlinger.

Verk

  • Bibliografi frem til 1891 i Lassens biografi i NFL, bd. 3, 1892, s. 465–468

Et utvalg

  • Utg. Henrik Wergelands Samlede Skrifter, 9 bd., 1852–57
  • utg. Udvalgte Skrifter af Henrik Wergeland, 1859
  • Poetisk Læsebog for Skolernes højere Klasser, 1860 (3. utg. 1876)
  • utg. Udvalgte Skrifter af Ludvig Holberg, hf. 1–2, 1860–62
  • Læsebog i Modersmaalet for Skolernes højere Klasser, 1861 (2. utg. 1875)
  • Henrik Wergeland og hans Samtid, 1865
  • Norsk Læsebog for Mellemklasserne (sm.m. A. Hagerup), 1865
  • utg. Breve fra Henrik Wergeland, 1867
  • Natur- og Folkelivsbilleder fra Norge, København 1869
  • Afhandlinger til Literaturhistorien, 1877
  • Indledning i Norges og Danmarks Literatur, 1878 (4. utg. 1898)
  • utg. Digterværker og prosaiske Skrifter af Henrik Wergeland, 6 bd., København 1882–84
  • Kritik og Polemik. Smaaskrifter, 1883
  • Læsebog i modersmaalet (sm.m. B. Pauss), 4 bd., 1884 (mindre utg. 1886)
  • Læsebog for landsskolen (sm.m. B. Pauss), 2 bd., 1886
  • utg. A. Munch: Samlede Skrifter (sm.m. M. J. Monrad), 5 bd., København 1887–90
  • Læsebog for folkeskolen paa landet (sm.m. B. Pauss), 3 bd., 1890
  • I anledning af O. Skavlans skrift om Henr. Wergeland, i Aftenp. mai–sept. 1893

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Biografi i Norsk Forfatter Lexicon, bd. 3, 1892
  • K. Elster den yngre: Illustreret norsk litteraturhistorie, bind. 2, 1924, s. 219, 421, 556, 608 og 622
  • H. Jæger: biografi i Norsk Biografisk Leksikon 1, bd. 8, 1938
  • NLH/Bull, bd. 3, 1959, s. 312f.
  • NLH/Beyer, bd. 2, 1974, s. 233–235
  • S. Aa. Aarnes: «Og nevner vi Henrik Wergelands navn», 1991, særlig s. 23–35

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg