Skilling-Magazin til Udbredelse af almennyttige Kundskaber var et illustrert ukeblad, utgitt i Oslo (Christiania) fra 1835 til 1891. Bladet var ment som et allment opplysningsorgan. Stoffet var variert med biografiske artikler, teknisk stoff, kunst og arkitektur, historie, naturhistorie og geografi. Skilling-Magazin var det første norske bladet til å ta i bruk xylografiske illustrasjoner, og bladet var rikt illustrert.

Bladet hadde tidlig flere kjente norske bidragsytere som historikeren Peter Andreas Munch, Peter Christen Asbjørnsen, Henrik Wergeland, presten og historikeren Andreas Faye, litteraten Peter Treschow Hanson med flere. Mange av artiklene var oversatte stykker fra de utenlandske modellene.

Bladet må sees som en del av en bølge av allmennopplysende illustrerte tidsskrifter inspirert av det Engelske Penny Magazine, publisert av Charles Knight for Society for the Diffusion of Useful Knowledge fra 1832 til 1845. Det Franske Magasin Pittoresque (1833-1938), det Tyske Pfennig Magazin (1833-1850), det Svenske Lørdags-Magasin (1836-1838) og Dansk Penning Magazin (utgitt fra 1834) er noen eksempler på lignende publikasjoner.

Bladet ble grunnlagt i 1834 av Peter Andreas Brandt og et prøvenummer ble utgitt i 1834. Første nummer ble imidlertid ikke utgitt før 9. Mai 1835, da av bokhandlerne Carl August Guldberg og den polske flyktningen Adam Alexander Dzwonkowkski. Fra 1844-47 var bokhandleren C.A. Dybwad utgiver sammen med Dzwonkowski, før boktrykkeren Wilhelm Christian Fabritius tok over i 1847. Redaktør til 1856 var Carl August Guldberg, senere Hartvig Marcus Lassen (1856-1891) og en kort periode i 1891 Nordahl Rolfsen.

Nye xylografiske teknikker ga på begynnelsen av 1800 tallet muligheter til å trykke bilder av relativt høy kvalitet sammen tekst. Xylografi eller trestikk ble den dominerende teknikken for å trykke bilder i pressen gjennom nesten hele 1800-tallet, og Skilling-Magazin var det første norske bladet til å ta i bruk xylografiske illustrasjoner.

Siden Norge ikke hadde noen praktiserende xylografer var de fleste illustrasjonene de første årene stereotypier kjøpt inn fra engelske, franske og tyske blader. Noen norske illustrasjoner ble også spesialbestilt fra utenlandske verksteder, fra London, fra Andrew, Best og Leloir i Paris, samt A.C.F. Finch i København. Fra 1840- og 50-tallet publiserte bladet stadig mer originale bilder laget av norske xylografer.

Skilling-Magazin hadde omtrent 2000 abonnenter da det først kom ut, noe som ifølge utgiverne var et antall som neppe tidligere var oppnådd på så kort tid i Norge. Midt på 1840-tallet hadde opplaget gått ned til rundt 1500, og Dzwonkowski og Dybwad innførte pengelotterier for å øke abonnenttallet. Senere steg sannsynligvis opplaget igjen, og midt på 1860 tallet ble i overkant av 2000 eksemplarer hver uke sendt med posten til abonnenter rundt om i landet. Bladet fikk tidlig portomoderasjon og det ble besluttet at 97 gratiseksemplarer skulle deles ut til særdeles gode elever i allmueskolene på statens regning. Skilling-Magazin var også et populært låneobjekt på de mange allmuebibliotekene som ble etablert fra 1840-tallet.

Gjennom sin lange levetid overlevde Skilling-Magazin en rekke store endringer i blad- og avisbransjen. De første årene ble Skilling-Magazin trykket på relativt enkle trepresser, på slutten av 1840-tallet skaffet trykkeren, W.C. Fabritius, en hurtigpresse (sylinderpresse) og i 1856 la han inn damp. Mot slutten av 1800-tallet kom også en rekke nye i fotomekaniske reproduksjonsteknikker som gradvis erstattet de xylografiske illustrasjonene.

Skilling-Magazin hadde fra starten 8 sider i kvartformat (27 x 17,5 cm). Fra midten av 1850-tallet forsøkte man seg med en rekke tilleggsblader av forskjellig karakter. Fra 1861 tok det opp tilleggsbladet Ugeskrift for Landmænd og doblet sideantallet.

På 1880-tallet hadde Skilling-Magazin blitt noe gammeldags, mer moderne familieblader og mer spesialiserte fagtidsskrifter hadde overtatt mange av leserne. I mars 1891 ble lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen hentet inn som redaktør. Frakturskriften ble byttet ut med antikva og stoffet ble mer variert og av høyere kvalitet. Til tross for forsøkene ble 1891 Skilling-Magazinets siste årgang, og bladet gikk inn etter 56 år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.