Folkevennen var en avis som kom ut en kort periode i Trondheim fra julaften 1828 til mars 1830. Folkevennen skulle blant annet avsløre misbruk av embetsmyndighet og omtale konstitusjonelle forhold av allmenn interesse.
Folkevennen var også navn på et tidsskrift som ble gitt ut fra 1852 til 1898, se Folkeoplysningsselskabet.
Da Folkevennen kom ut i Trondheim første gang i desember 1828, framgikk det ikke hvem som sto bak avisen. Det ble først avslørt under en rettssak mot avisen et halvt år seinere at kjøpmannssønnen Ola Christopher Hanssen (1806–1840) var redaktør.
Ola Hanssen het opprinnelig Ole, men lot seg døpe om for å få et mer patriotisk navn. I årene før Folkevennen oppholdt Hanssen seg i Christiania og møtte mennesker med samme politiske synspunkter, før han reiste tilbake til Trondhjem og ble en del av det lille radikale miljøet der.
Folkevennen skulle avsløre misbruk av embetsmyndighet, mangler og uorden ved offentlige forhold samt omtale konstitusjonelle forhold av allmenn interesse. Hovedbudskapet var at Grunnloven hjemlet det norske folks frihet, og derfor ikke måtte endres. Alle saker avisen skrev om, var egentlig vurdert med tanke på å avdekke grunnlovsstridige forhold.
Folkevennen fyrte løs mot byens embetsmenn og var ikke redd for å henge ut enkeltpersoner. Heller ikke på nasjonalt plan slapp embetsmenn unna, noe som skaffet avisen mange mektige fiender. Adresseavisen omtalte Folkevennen som et skandaleblad.
Avisens hyllest til 17. mai-grunnloven, når Grunnloven av 4. november var den gjeldende, ble ikke akseptert av myndighetene. Rettssaken som fulgte sommeren 1829, ble en prinsippsak om hvorvidt Grunnloven kunne antas å være datert 17. mai 1814, og om Folkevennens uttrykksmåte var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet.
Retten fastslo at selv om Hanssen hadde feildatert den gjeldende grunnloven til 17. mai 1814, var ikke dette straffbart. Tiltalen krevde heller ikke straff for feil dato, men for Hanssens ulydighet mot kongen og lovene ved å hevde at nordmenn bare måtte følge kongens påbud når det var hjemlet i grunnloven av 17. mai 1814. Hanssen ble dermed ikke dømt, men fullstendig frikjent i rettssaken.
Avslaget på en søknad om portomoderasjon satte den endelige spikeren i kisten for Folkevennen i 1830. Ola Hanssen fortsatte å være et hår i suppen for embets- og borgerstanden. Han var sannsynligvis sterkt involvert i avisen Thrønderen, og under stortingssesjonen våren 1833 oppholdt han seg i Christiania, der han hadde nær kontakt med bondeopposisjonen.
Hanssen ble etter hvert drikkfeldig, fattig og foraktet, og han bodde en stund hos sin svoger Lorentz Dreyer på Oppdal. Hanssen kom i konflikt med sin vert på grunn av manglende betaling for oppholdet. Han foreslo overfor forlikskommisjonen at han ikke skulle flytte før han hadde betalt Lorentz. Verten godtok forslaget, men fikk derfor sannsynligvis ikke en skilling.
Kommentarer (3)
skrev Åsmund Forfang
Det er ein lei feil i denne artikkelen når dette står: "Rettssaken som fulgte sommeren 1829, ble en prinsippsak om hvorvidt Grunnloven kunne antas å være datert 17. mai 1814, og om Folkevennens uttrykksmåte var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Retten fastslo at en yngre og revidert lov ikke kunne omtales som den eldre lovs dato, og Folkevennen ble derfor dømt for å ha gitt Norges grunnlov en uriktig dato."
Retten slo ganske enkelt fast at sjølv om Hanssen tok feil når han daterte den gjeldande grunnlova til 17. mai 1814, så var ikkje dette straffverdig. Tiltalen kravde heller ikkje straff for at Hanssen hadde oppgitt feil dato, men for at han hadde vore ulydig mot kongen og lovene ved å hevde at nordmenn trong å følgje kongens påbod berre når dei var heimla i grunnlova av 17. mai 1814. Og Hanssen vart slett ikkje dømt, men fullstendig frikjent i denne rettssaka.
Sjå òg boka mi "Trykkefridommens første tiår", Universitetsforlaget 2021, s. 109-111. Kan lastast ned frå https://www.universitetsforlaget.no/trykkefridommens-forste-tiar
svarte Kjell-Olav Hovde
Hei Åsmund. Takk for fin påpekning. Kunne du tenke deg å skrive et forslag til revidering av teksten, slik at det blir korrekt? Send inn som endringsforslag. Beste hilsen Kjell-Olav Hovde, redaktør i SNL
svarte Fredrik Lyngås Pedersen
Feil rettet.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.