Folkevennen

Avishode til Folkevennen
Folkevennen.
Folkevennen kom ut noenlunde fast en gang i uken i 1829, mens det kom ut bare fi re numre fra januar til mars 1830. I alt ble det utgitt 58 numre, med til sammen 464 sider. Abonnementsavgift en var 1 Spd for et halvår, papirstørrelsen var et halvt ark i oktavformat. I 1820-årene var kommunikasjonene ennå dårlige, og postgangen dyr. Postverket tok 1/3 av kontingentens størrelse i porto, slik at en stor del av betalingen faktisk gikk til postverket. Avisene kunne imidlertid søke myndighetene om portomoderasjon, noe som nærmest var nødvendig for å klare seg økonomisk. De fleste aviser fikk innvilget dette, men dersom myndighetene oppfattet en avis som brysom, var det å nekte portomoderasjon en effektiv måte å stoppe avisen på. Her ser vi Folkevennens underdanige søknad om portomoderasjon. At søknaden ble avslått overrasket ikke redaksjonen, som hevdet at regjeringen brukte all sin mektige innflytelse til å regulere trykkefriheten.
Folkevennen
Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Artikkelstart

Folkevennen var en avis som kom ut en kort periode i Trondheim fra julaften 1828 til mars 1830. Folkevennen skulle blant annet avsløre misbruk av embetsmyndighet og omtale konstitusjonelle forhold av allmenn interesse.

Historie

Da Folkevennen kom ut i Trondheim første gang i desember 1828, framgikk det ikke hvem som sto bak avisen. Det ble først avslørt under en rettssak mot avisen et halvt år seinere at kjøpmannssønnen Ola Christopher Hanssen var redaktør.

Ola Hanssen het opprinnelig Ole, men lot seg døpe om for å få et mer patriotisk navn. I årene før Folkevennen oppholdt Hanssen seg i Christiania og møtte mennesker med samme politiske synspunkter, før han reiste tilbake til Trondhjem og ble en del av det lille radikale miljøet der.

Folkevennen skulle avsløre misbruk av embetsmyndighet, mangler og uorden ved offentlige forhold samt omtale konstitusjonelle forhold av allmenn interesse. Hovedbudskapet var at Grunnloven hjemlet det norske folks frihet, og derfor ikke måtte endres. Alle saker avisen skrev om, var egentlig vurdert med tanke på å avdekke grunnlovsstridige forhold.

Folkevennen fyrte løs mot byens embetsmenn og var ikke redd for å henge ut enkeltpersoner. Heller ikke på nasjonalt plan slapp embetsmenn unna, noe som skaffet avisen mange mektige fiender. Adresseavisen omtalte Folkevennen som et skandaleblad.

Avisens hyllest til 17. mai-grunnloven, når Grunnloven av 4. november var den gjeldende, ble ikke akseptert av myndighetene. Rettssaken som fulgte sommeren 1829, ble en prinsippsak om hvorvidt Grunnloven kunne antas å være datert 17. mai 1814, og om Folkevennens uttrykksmåte var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Retten fastslo at en yngre og revidert lov ikke kunne omtales som den eldre lovs dato, og Folkevennen ble derfor dømt for å ha gitt Norges grunnlov en uriktig dato.

Avslaget på en søknad om portomoderasjon satte den endelige spikeren i kisten for Folkevennen i 1830. Ola Hanssen fortsatte å være et hår i suppen for embets- og borgerstanden. Han var sannsynligvis sterkt involvert i avisen , og under stortingssesjonen våren 1833 oppholdt han seg i Christiania, der han hadde nær kontakt med bondeopposisjonen.

Hanssen ble etter hvert drikkfeldig, fattig og foraktet, og han bodde en stund hos sin svoger Lorentz Dreyer på Oppdal. Hansson kom i konflikt med sin vert på grunn av manglende betaling for oppholdet. Han foreslo overfor forlikskommisjonen at han ikke skulle flytte før han hadde betalt Lorentz. Verten godtok forslaget, men fikk derfor sannsynligvis ikke en skilling. «Ola Folkeven» var født i 1806 og døde omkring 1840.

Fakta

  • Første nr. 24.12.1828.
  • Siste nr. 3.3.1830.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg