Kjernekrefter, de kreftene som holder nukleonene (protoner og nøytroner) sammen i atomkjerner. Kjernekreftene har kort rekkevidde. De virker bare til en avstand av ca. 1,4 fm (femto = 10−15) fra nukleonets radius. Denne avstanden regnes derfor som nukleonets radius. Innenfor denne avstand er kjernekreftene mye sterkere enn gravitasjonskrefter og elektromagnetiske krefter. Vi kaller derfor den vekselvirkningen som kjernekreftene representerer for sterk vekselvirkning. De partiklene som kjernekreftene virker mellom, kalles med en fellesbetegnelse for sterkt vekselvirkende partikler eller hadroner.

Kraften mellom to nukleoner kan til en viss grad beskrives som utveksling av mesoner. Dette er analogt til bildet man bruker i kvante-elektrodynamikk, der kraften mellom to elektroner beskrives som utveksling av fotoner (lyskvant).

Men i sterk vekselvirkning er bildet mer komplisert. En beskrivelse i form av utveksling av f.eks. de letteste mesonene (π-mesonene) gir ikke noe fullstendig beskrivelse av kjernekreftene. Problemet henger sammen med at nukleonene ikke er elementære, men er bygd opp av mindre partikler, kvarker. Utveksling av et meson mellom nukleonene tilsvarer at nukleonene bytter en kvark seg imellom. Et annet viktig bidrag til kjernekreftene, den såkalte pomeron-utvekslingen, tilsvarer at kvarkene i det ene nukleonet utveksler gluoner med kvarkene i det andre nukleonet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.