Vang stavkirke er fra Valdres og står i dag i Karpacz, Polen av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Vang stavkirke

Vang stavkirke, slik den nå står i Polen. Til tross for enkelte endringer og den store kampanilen er det lett å se at det er en norsk stavkirke.
Vang stavkirke
Av .
Vang stavkirke, sett fra baksiden.
.

Kirken i dag med nye rundbuete vinduer. Den tidligere sørportalen står i nordveggen vendt inn mot kirkerommet

Vang stavkirke
Av /Arfo forlag.

Vang stavkirke er en kirke fra Vang kommune i Oppland, som nå er oppført i Karpacz i Polen.

Faktaboks

også kjent som:

Bergkirche unseres Erlösers zu Wang, Wang Kirche, Świątynia Wang

Blant alle landets stavkirker står Vang bokstavelig talt i en særstilling: Kirken ligger ikke i Norge, men i Karpacz i det nåværende Polen. Det har den ikke alltid gjort, for ikke bare ble den i sin tid flyttet fra Vang i Valdres, men også landegrensene har endret seg. Det som var en del av Preussen da kirken ble gjeninnviet i 1844, ble etter andre verdenskrig nok en gang en del av Polen. Brückenberg i Schlesien ble til Karpacz i Slask.

Men før kirken ble en turistattraksjon i Sudetfjellene, sto den ved bredden av Vangsmjøse, der den tjente som soknekirke i rundt regnet 600 år. I 1840 ble kirken tatt ut av tjeneste, den var blitt for liten. Da ble den nye kirken som var bygd vegg i vegg, innviet.

Maleren J. C. Dahl, som få år før hadde gitt ut stavkirkeverket sitt, engasjerte seg for å bevare kirken, den første redningsaksjonen for noen stavkirke. Strevet med å bevare kirken var trolig en medvirkende årsak til at Dahl få år senere tok initiativ til å danne Fortidsminneforeningen. Dahl foreslo å flytte kirken, først til Bergen, deretter til Slottsparken i det daværende Christiania, men det førte ikke fram. Grev Herman Wedel Jarlsberg var positiv til å gjenoppføre kirken på Bogstad, men døde før saken var avgjort. Ved hjelp av kontakter i Tyskland fikk Dahl kongen av Preussen, Fredrik Vilhelm 4, interessert, og kjøpte kirken på kongens vegne. Franz Wilhelm Schiertz, som hadde illustrert Dahls stavkirkeverk, målte opp og ledet rivingen av kirken sommeren 1841.

I kirken holdes det regelmessig gudstjenester. Kirken er fremdeles en severdighet, trass i ombygging og store forandringer. Den besøkes hvert år av cirka 200 000 turister (2019). Norges ambassade i Warszawa fikk i 2003 satt opp en informasjonstavle utenfor stavkirken om norske stavkirker og denne kirkens historie.

Da Vang kirke i Valdres var blant de cirka 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, ble det utenfor kirken i Karpasz i 2014 satt opp et skilt i forbindelse med grunnlovsjubileet.

Historie

Vang stavkirke i 1841 ved Vangsmjøsi, Valdres etter lavert tegning av Franz Wilhelm Schiertz

Vang stavkirke
Av .

Kirken i Vang

Schiertz’ oppmålinger og tegninger viser at stavkirken ved rivingen hadde et bredt, rektangulært skip med et mindre, rektangulært kor. Kirken hadde bratt, skifertekket saltak, dels nyere kledning og vinduer. Stavkonstruksjonen var reist over tre grunnstokker på steinfyllinger på tvers av lengderetningen, to under skipet og én under veggen mellom skipet og koret. Langveggenes sviller lå oppå grunnstokkene, med en stav i hvert hjørne, stående planker og avsluttet med stavlegjer oventil. Mot koret hadde skipet et par mellomstaver som tok opp korets langvegger. Koret hadde tilsvarende konstruksjon som skipet, med et par hjørnestaver, sviller og stavlegjer. Korskillet var markert med en stav på hver side av midtgangen.

Kirken hadde en uvanlig løsning med fire frittstående staver, plassert som et kvadrat midt i skipet. Stavene var parvis avbundet med tenger på tvers til langveggenes stavlegjer. Tengene var avstivet med bueknær som dannet to buerekker på tvers. Over himlingen var hvert par avstivet med andreaskors. Øverst var de frittstående stavene igjen bundet sammen med bjelker som bar et oppbygg avsluttet under takverket, trolig en konstruksjon som hadde båret en takrytter eller et klokketårn. Takverket besto av to typer sperrebind som vekslet i jevn rytme: enkle sperrer mellom fulle sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Sperrene var festet i langveggenes stavlegjer og avstivet med horisontale bueknær.

Tegningen til Schiertz viser et kirkerom med flat himling, innelukkede kirkebenker og vinduer på sørsiden. Veggen mellom skipet og koret ser ut til å ha vært delvis åpen, muligens med brystning på begge sider av midtgangen. Over åpningene er det satt inn bueknær mellom stavene på tilsvarende måte som buerekkene på tvers i skipet.

Koret hadde hvelvet, malt himling fra omkring 1300, med blant annet dommedagsmotiver og en framstilling av legenden om Sankt Hallvard. Her var også malt et våpenskjold med tre sverd på blå bunn, muligens merket til giveren. Sokneprest Herman Ruge beskrev et liknende minneskjold i kirken i 1750. Det skal tilhørt ridderen Sigvat av Leirhol. Han var sysselmann og riksråd og skal ha blitt slått i hjel i et bondeoppløp omkring 1340. Kortaket i Vang er ett av fire kjente dekorerte tønnehvelv fra norske stavkirker. Det gikk tapt etter flyttingen.

Inngangene til kirken var rammet inn av utskårne portaler, en i vest og tre i sør, den ene i våpenhuset. I løpet av sommeren 1841 var kirken demontert og de utvalgte delene merket og pakket. En skisse som viser kirken delvis demontert, er merket «Zeichnung für alles was nach Deutschland kommt». Det ser ut til å ha vært det meste av kirkebygningen, men uten inventar, vinduer og nyere kledning. Takene er også utelatt, men et sett sperrer ble sendt med som mal for gjenreisningen.

Ferden til Sudetfjellene

Planer om sledetransport på vinterføre ble droppet. I stedet ble det kløv og kjerre over Filefjell, ned kleiver og elvegjel gjennom Lærdal til fjorden. De lengste bygningsdelene var over 9 meter lange og over 200 kilo tunge. Det må ha vært noen etapper underveis som ikke står tilbake for senere tids spesialtransporter – forskjellen er at det ble gjort med rene hestekrefter og håndmakt.

Lærdalsøyri ble kirken lastet om og seilt til det daværende Stettin, dagens Szczecin. De lengste delene måtte surres på dekk. Seilasen tok to måneder, forsinket av gjentatte uvær.

I Stettin ble kirken igjen lastet om og ført til vinterkvarter i Berlin. Kongens planer om å sette opp kirken i Potsdam var i mellomtiden fordunstet. I stedet ble det bestemt å gjenreise den i det daværende Brückenberg, ikke langt fra et av kongens sommerslott. Der var det en protestantisk menighet som hadde lang kirkevei.

Sommeren 1842 ble materialene nok en gang lastet om og seilt på flåte opp Oder til Aufhalt, Przystan på polsk. Ni lass ble kjørt med hest og vogn i kolonne opp til kirkens endelige bestemmelsessted, drøyt 900 meter over havet. Hvor mye som forsvant underveis, er uvisst, men det dekorerte tønnehvelvet fra koret kom aldri fram. Det ble igjen i Berlin, der en rekke forsøk på å oppspore det, senest i 1992, har vært forgjeves.

Kirken i Karpacz

Kirken ligger på et delvis opparbeidet platå i dalsiden i utkanten av bebyggelsen i Karpacz. Utsikten er vid over fjellene og dalbunnen nedenfor. Kirkegården er parkmessig opparbeidet og med et slankt, høyreist klokketårn i granitt tett inntil kirken på sørsiden. Det er ikke mye som minner om slik kirken sto i Vang.

Kirken er orientert på vanlig måte med koret mot øst. Takene over skipet og koret er spontekket og har mønekammer og dragehoder. Midt over skipet står en takrytter, en fritt gjendiktet variant av Borgunds. I øst har koret fått en stor apsis med kobbertekket hjelm gjennombrutt av høye, smale vinduer med arker. Noen apsis er ikke kjent fra Vang, men på en av Schiertz’ tegninger er det en steinlegging med bueform øst for koret. I dag løper det en svalgang med blyglassvinduer i arkadene rundt det hele. Veggene i skipet og koret har også vinduer hele veien rundt. Skipet har innganger i sør og vest som i Vang, og i tillegg er det dør i nord. Også buefeltene i portalene har fått overlysvinduer.

Innvendig er det lettere å dra kjensel på kirken fra Schiertz’ tegninger. Midt i skipet står de fire stavene sammenbundet med bueknær og tenger og med himling over. Korskillet likner også mye, det har staver på hver side av midtgangen og åpning med buefelt mot hjørnestavene i koret. I vest har skipet galleri som i Vang. Interiøret preges av eikeådret panel, umalt treverk og enkle kirkebenker. De dominerende dekorative elementene er de utskårne kapitelene på stavene og ikke minst den høyst uvanlige løsningen: Portalene i nord og sør er snudd med dekoren inn mot kirkerommet.

Kirken da og nå

Kirken er uten tvil sterkt ombygd. Det er høyst usikkert hvor mye av materialene og delene som ble brukt ved gjenreisningen, og hva som i det hele tatt kom fram i brukbar stand. Kirkens hovedvolumer, skipet og koret, har omtrent samme størrelse som før flyttingen. Utformingen av de synlige delene av sviller og stavlegjer er imidlertid ulik tegningene til Schiertz. Enten er de bearbeidet og omformet, eller så er det laget nye etter gamle mål. De frittstående stavene med utskårne kapiteler er de opprinnelige, men to av dem har nyere innskjøtte baser. De bærer i dag en underbygning for skipets takrytter. I hvert fall tre av de fire hjørnestavene i skipet er opprinnelige, den fjerde i sørvesthjørnet er usikker, og det samme er den nordøstre hjørnestaven i koret.

Alle stavene i korskillet har utskårne kapiteler, og de har vært antatt nye. Trolig er også skipets mellomstaver mot koret nye. De har i dag sirkulært tverrsnitt, mens de på Schiertz’ tegninger er tilnærmet trekantete. Stavene på begge sider av midtgangen er også antatt å være nyere. De har imidlertid samme utforming som på Schiertz’ tegning, og følger inndelingen med tre buer slik kirken sto i Vang. Selv om dekoren på kapitelene er fra 1840-årene, er det godt mulig at korskillestavene er de opprinnelige.

I transportlistene omtales flere deler som skadet. Hva som skyldes transporten, og hva som er elde og spor av ombygginger, er uvisst. Vi vet lite om hva som kom fram, og hva som eventuelt ble kassert. Flere planker og bueknær ser ut til å ha blitt gjenbrukt, men omfanget er usikkert. Anslagsvis skal bare 16 av de hundrevis av bygningsdelene være uomtvistelig opprinnelige. Dette er et minimumstall og gjelder synlige bygningsdeler. Mye kan skjule seg under nyere panel, og deler kan ha blitt bearbeidet på nytt da kirken ble gjenreist.

Det har vært reist spørsmål om kirken i dag i det hele tatt kan sies å være en stavkirke. Om så er, er det fremdeles ubesvart i hvilken grad den er «norsk». Kan hende er det viktigere om det med utgangspunkt i dagens kirke er mulig å få svar på hvordan den opprinnelig ble bygd.

Skurd

Portalene fra Vang slutter seg til rekken av de mange bevarte vangeportalene fra andre stavkirker. Ingen av de fire portalene i den gjenreiste stavkirken står på den plassen de hadde i Valdres. Tre av dem er uten tvil fulgt med fra Valdres. Der sto den nåværende nordportalen i vest. Dagens vestportal sto i sørveggen i skipet, mens dagens sørportal sto i koret. Portalene er delvis ombygd ved at utenpåliggende søyler og buer er byttet om, dels kopiert og justert. Skjøter er dekket med gips og maling, og skader og endringer retusjert med ny skurd. Portalen på utsiden av svalgangen i vest er ny, skåret av Jacob Jannowitz, som utførte treskjærerarbeidene da kirken ble gjenreist.

Skipets opprinnelige portaler, dagens nord- og sørportaler, er begge varianter av den store Sogn-Valdres-gruppens drage- og rankeportaler. Sørportalen har en uvanlig trepassformet bue, mens nordportalen har rundbue. Begge har foranstilte, rikt utskårne søyler som bærer arkivolter med rankefriser. Vangene har de sedvanlige rankespyende dyrehodene og store toppdrager øverst på hver side. Midtdragen stuper ned over arkivolten på begge, men bare på sørportalen har den innfelt hode på arkivolten, muligens en rekonstruksjon. På nordportalen krysser også rankestenglene over arkivolten, en tilnærmet geometrisk form markert med en rosett i krysningspunktet. Skurden på begge portalene er tett og presis, rikt detaljert med perlebånd, sikksakkmønstre, små knoller og bladfliker. En rekke detaljer finnes igjen på kapitelene på stavene i skipet, og knytter portalene og stavkonstruksjonen til samme periode.

Datering

Arkivolten, bladformene og perlebåndene peker mot en datering til etter 1200, noe senere enn portalene i Lomen og Høre. Den opprinnelige korportalen, som i dag er vestportal, er en såkalt dyrekjedeportal, med stående smådrager kjedet sammen. Den venstre av dagens søyler hører egentlig til den nåværende sørportalen, mens den høyre søylen er en kopi av den venstre. De opprinnelige søyleskaftene er hogd bort. Trolig har de båret kapitelløver i likhet med de to andre portalene, men ellers er vestportalen markant ulik. Ikke bare mangler rankemotivene, her mangler også arkivolt, og døråpningen er rett avsluttet uten formaliteter, slik som i Gol. Skurden er i flatt toplansrelieff, langt mindre detaljert enn på de andre portalene. To tapte planker foran våpenhuset før flyttingen hadde samme motiv.

Dyrekjedemotivet er kjent fra flere andre portaler, som nabokirken Øye, foruten Vågå og Ringebu, og har vært aktuelt over et lengre tidsrom. Spørsmålet er likevel om de tre portalene fra Vang kan være samtidige. Dyrekjedeportalen er langt lavere enn de to andre, og har en del trekk som kan peke mot en senere datering. Muligens kommer den fra en annen kirke, eller så er koret blitt ombygd. Det malte korhvelvet, som nå er forsvunnet, er datert til omkring 1300, en datering som ikke er uforenlig med korportalen, men som ikke gir noe svar på portalens lave høyde i forhold til veggen den sto i. Dette reiser spørsmål om kirkens eldste bygningshistorie, som er både uklar og omdiskutert.

Den eldste bygningshistorien

Utformingen av de frittstående stavene i skipet har vakt diskusjon. Alle har ovalt tverrsnitt over klokkeformete baser. Stavparet i øst har også en trekantet avbladning, en tunge, som går fra kapitelhøyde og til toppen. Tungen er imidlertid overskåret av den horisontale tangen. En slik utforming skal visstnok stride mot arkitektoniske og estetiske prinsipper.

Ovale midtromsstaver med avbladning er brukt både i Hopperstad, Kaupanger og Lom, og i flere andre forsvunne stavkirker. Dette skal da tyde på at Vang opprinnelig har hatt hevet midtrom som i Borgund, og at kirken er endret på et senere tidspunkt. Imidlertid finnes det ikke spor etter midtromsvegger eller sviller i de bevarte stavene, og avbladningens lengde og plassering stemmer heller ikke med en slik løsning. Bortsett fra den overskårne tungen er det ingenting ved skipets dekor som tyder på flere byggefaser og at kirken skal ha blitt radikalt ombygd. Den enkleste forklaringen er at den, kanskje i likhet med nabokirken Øye, har vært planlagt og bygd med en takrytter båret av de fire stavene i skipet. Når stavene har fått ovalt tverrsnitt, trenger det ikke være vanskeligere enn at de har fått en liknende utforming som i samtidige midtromskirker.

I kirkeregnskaper og innberetninger fra 1600-tallet omtales tårnet og takrytteren flere ganger. Nye klokker i tårnet er nevnt i 1619, og i 1691 ble det bygd nytt. På denne tiden var også taket spontekket, en løsning kirken kan ha hatt hele tiden. De skriftlige kildene forteller også om en svalgang, men det er uvisst om den var opprinnelig. Da kirken ble revet, var svalgangen forsvunnet, og koret hadde fått vindu i øst. Våpenhusene i sør på Schiertz’ tegninger var antakelig ombygde rester av svalen.

Det vil neppe bli mulig å bringe full klarhet i Vangs opprinnelige utforming. Dokumentasjonen av kirken, både da den ble tatt ned, og da den ble gjenreist, er svært mangelfull etter vår tids mål, og den kan ha vært ombygd flere ganger før den tid. Man kjenner neppe alle de bygningstekniske løsningene som ble brukt i stavkirkene i middelalderen. De bevarte kirkene er få og gir neppe et dekkende bilde av dem som en gang fantes. Det skulle tilsi en viss varsomhet med å tolke bevarte rester inn i typologiske idealbilder. Like mye som å åpne perspektivet kan det stenge for utsynet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anker, Leif: Kirker i Norge, b. 4: Middelalder i tre : stavkirker, 2005, 278-87, isbn 82-91399-16-6, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg