Hallingmålet er stort sett likt i alle bygdene, men det er et visst grunnlag for å skille ut tre områder: 1. Hol og Ål, 2. Flå og Nes og 3. Gol og Hemsedal. Hallingmålet har mange trekk felles med valdresmålet, men er forskjellig blant annet ved at det har i og u i ord-endelser der Valdres har e og o.

Hallingmålet hører til østnorsk og har således både tykk l og jamvekt. Det siste innebærer at norrøne fullvokaler (a, u) er bevart etter gammel, kort rotstavelse (å fara, ei viku), men redusert til en trykklett e etter gammel, lang rotstavelse (å kaste, ei vise). Etter lang rotstavelse som slutter på palatal konsonant, er norrønt -a blitt til -i (men -y etter -y-), f.eks. å læggji, å byggjy. Et vestnorsk trekk i hallingmålet er at den norrøne konsonantforbindelsen -rn- er blitt differensiert til -dn- (eventuelt -tn-), f.eks. i høddn 'horn', hæstadn 'hestene'. Dette vestnorske innslaget i hallingmålet (jf. også for eksempel nabdn 'navn', rægdn 'regn') minner om at dalen en gang hørte til Gulatinget og til Stavanger bispedømme.

I det meste av Hallingdal har talemålet vokalen ø for norrønt o og ǫ, for eksempel  i støkk 'stokk', skøt 'skudd', vøll 'voll'. Men i Ål (ikke Torpo) har slike ord å, en forskjell som det er vanskelig å forklare språklig. I nedre Hallingdal (Flå og Nes) er det itakisme, dvs. at y og øy har falt sammen med i og ei, noe som har gitt former som stigg 'stygg' og læise 'løse'. Diftongene ei og øy er bredere i Hol og Ål (ai, åy) enn i de andre bygdene (æi, øy). Det er dativbøyning av substantiv (ikke i Flå) og egne flertallsformer av verb (nå avlagt i Flå).

Av velkjente grunner (massemedier, økt mobilitet i samfunnet) er dialektene under et sterkt press i vår tid. For Hallingdal har nærheten til Oslo-regionen og turisme med alpinidrett hatt mye å si, og bygdesentra som Geilo, Sundre og Gol har fremmet en utvikling mot et mer oppblandet mål med flere avslipte dialektale trekk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.