Grenmar var en avis som utkom fra 1878 til 1954. I 1931 ble avisen sammenslått med Fylkesavisen og Brevik Dagblad, men utkom under navnet Grenmar til 1954.
Grenmar (avis)
Forside av Grenmar 27. juli 1886.
Historie
Da det ble bestemt at folket skulle spørres til råds om unionens skjebne i 1905, utløste dette en stor aksjon fra norske kvinners side. Kvinnene hadde ikke stemmerett, men gjennom en landsomfattende underskriftsaksjon mottok Stortinget hele 279 878 underskrifter til støtte for det såkalte 7. juni-vedtaket om unionsoppløsningen. Grenmar tok parti for kvinnene og ivret sterkt for at Porsgrunn måtte markere seg like mye som andre byer ved stemmeurnene 13. august da spørsmålet om kongedømme eller republikk skulle avgjøres. Kvinnenes underskriftsaksjon ble en ubetinget suksess med 232 flere navn enn det var menn som stemte. En radikal kvinneaksjon fikk en kjærkommen konservativ drahjelp.
Den 19 år gamle Boktrykkersønnen Kr. H. Dyring og den 23 år gamle forsikringsmannen Johan Holler manglet verken mot eller tiltakslyst da de i 1877 bestemte seg for å starte en ny avis i Porsgrunn. I første nummer ba de likevel om lesernes tålmodighet ettersom de «måske allerede har oppfattet er vi noe uøvde i redaksjonsforretninger, og vi må derfor be om en skånsom bedømmelse, i hvert fall i begynnelsen, inntil vi har fått satt oss noenlunde inn i dem».
To løfter fra avisens prøvenummer skulle det imidlertid vise seg å bli vanskelig å holde. Grenmar skulle bli så rimelig at den kunne holdes av «den fattige stakkel», og den skulle redigeres i moderat og frisinnet retning. Det tok ikke lang tid før avisen både var svært konservativ og med en abonnementspris som nok var for drøy for «stakkelen».
De første årene ble svært vanskelige for avisen, men gradvis klarte den å posisjonere seg i forhold til konkurrentene. Den gamle Posttidende fra 1849, som skiftet navn til Porsgrunds Blad i 1858, ble kjøpt opp og sammenslått med Grenmar i 1886. Nytt navn for en periode ble Grenmar Porsgrunds Blad.
Venstre-folkene i byen ga imidlertid ikke opp, og i 1889 fikk Grenmar en ny konkurrent i avisen Telefon. I 1890 kjøpte boktrykker Georg Bye Telefons trykkeri, og flyttet alt til Brevik der han startet Bratsbergs Blad. Resten av Telefon ble kjøpt opp av Grenmar.
Grenmar på arbeidsgivernes side
Venstre klarte ikke å skape et stabilt alternativ før Porsgrunds Dagblad kom i 1914. Men da hadde Grenmar for lengst fått en langt større utfordring å takle. De konservative i Porsgrunn sloss hardt for å beholde hegemoniet under de forskjellige tilløpene til radikalisering i byen etter århundreskiftet. Voksende industri, med skipsverft, mekaniske verksteder og etablering av Porsgrunds Porselænsfabrik i 1887, førte til stadig steilere motsetninger mellom arbeidere og kapitalister. Det var imidlertid aldri tvil om at Grenmar sto på arbeidsgivernes side.
Fra 1931 ble Grenmar slått sammen med Fylkesavisen og Breviks Dagblad. Avisen hadde tre titler, men samme innhold. Da krigen kom, var Nils Joseph Brunsvig redaktør for «de tre» fram til 1941 da han måtte flykte til Sverige. Siden kom han seg over til England hvor han var resten av krigen. Fylkesavisen kom ut under hele krigen. En av NS-redaktørene, Lars Sande, ble dømt under rettsoppgjøret, men Fylkesavisen ble ikke dømt. Brunsvig tok over avisene igjen i 1945 og satt til 1950. Fire år seinere utkom siste nummer.
Fakta
- Grenmar: prøvenr. 12.12. og 20.12.1877. Første ordinære nr. 3.1.1878. Første red. John Reynolds. Utkom ikke i perioden 15.4.–18.9.1931.
- Sammenslått med Fylkesavisen og Brevik Dagblad, men utkom under tittelen Grenmar 19.9.1931–30.6.1954.
Opplag
- 3600 (1920)
- 2000 (1932)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.