Georg Fasting

Fasting studerte ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim hvor han avla eksamen i 1928. Etter endt studium arbeidet han de neste årene for bergensarkitektene Leif Grung (1928–29), Thorolf Hals Frølich (1929–32) og Sigurd Lunde (1932–36), før han etablerte sin egen praksis i Bergen i 1936. Han ble tidlig premiert for sine arbeider. Som nyutdannet arkitekt vant han konkurransen om en serieprodusert telefonkiosk utlyst av Oslo teleanlegg i 1932.

Leif Grung var en viktig inspirasjonskilde for Fastings utvikling som arkitekt. I likhet med sin læremester og andre arkitekter i sin samtid, forfektet han den nye sakligheten innen arkitekturen og idealene fra den internasjonale og europeiske modernismen. I årene mellom 1929 og 1939 dro han på en rekke studiereiser til Nederland, Sverige, Danmark Tyskland, Italia og Østerrike og lot seg inspirere av internasjonale arkitekturforbilder.

Fasting var en produktiv og allsidig arkitekt med en bred og sammensatt portefølje. Han tegnet villaer, boligprosjekter, skoler, aldershjem, forretnings- og leiegårder, hoteller, sykehus, kirker, minnesmerker og reguleringsplaner. Blant de mest vellykkede arbeidene, bør den elegante Wigandgården i Bergen (1940) i samarbeid med Trygve Knudsen og Vanførehjemmet (1938), fremheves. I årene fra 1949 til 1966 virket Fasting som fylkesarkitekt i Nord-Trøndelag og ble senere ansatt i samme stilling Hordaland fra 1966 til 1973.

Til tross for flere større arbeider, huskes Fasting best for den røde, serieproduserte telefonkiosken i funkisstil. I 1932 utlyste Oslo telefonanlegg en arkitektkonkurranse som kåret Fastings forslag Riks til vinner blant 93 innsendte bidrag. Oppgaven bestod i å tegne en enkel og flyttbar kiosk i jern med et godt synlig og opplyst telefonskilt. Produksjonskostnaden for hver kiosk måtte ikke overstige 1000 kroner. Den robuste og funksjonelle telefonkiosken fikk stor utbredelse; på det meste i 1950- og 1960- årene var antallet oppe i over 6000. I 2007 ble den erklært verneverdig av Riksantikvaren og Telenor, og det ble vedtatt at 100 av kioskene skulle bevares. Den stramme, røde telefonkiosken i funksjonalistisk stil, er i dag et designikon. Den regnes blant Fastings beste arbeider og er oppført på foreningen DOCOMOMOs liste over verneverdig modernistisk arkitektur.

Georg Fredrik Fasting var sønn av stasjonsmester Michael Sundt Tuxen Fasting og lærer Louise Karoline Larsen, og bror av forfatter og journalist Kåre Bøgh Fasting. Han var gift med Franzisca Louise Strømme Wærness.

• 1966–1973: Ansatt som fylkesarkitekt i Hordaland.
• 1962: Fylkets hus i Steinkjer. Revet i 2019
• 1955: Bruvik Kommunale Realskole, Dale i Bruvik
• 1949–66: Ansatt som fylkesarkitekt i Nord-Trøndelag og ansvarlig for planlegging og oppføring av en rekke boligprosjekter, skoler, aldershjem og sykehus
• 1948: 80 boliger i Welhavens gate 2–16 i oppdrag for Bergen og omegn Boligbyggelag. I samarbeid med Trygve Knudsen og Paul Lambach
• 1946–48: Enebolig på Hop i Fana
• 1940: Wigandgården, forretnings- og leiegård, Bergen
• 1939: Paradis skole, Bergen
• 1938: Vanførehjemmet, Bergen
• 1937: Hovden høyfjellshotell i samarbeid med Sigurd Lunde (Ødelagt i brann i 1946)
• 1937: Barneskole, Dale i Bruvik
• 1937: Eget hus Uren Luren på Olderhaug ved Fjøsanger i Fana
• 1937: Skolebygning på Storetveit i Fana
• 1936: 3. premie i arkitektkonkurranse om Ellerhusens gamlehjem, Ytre Sandviken, Bergen
• 1934: Bygning for polarskipet Fram i samarbeid med Sverre Olsen
• 1933: Forslag til arkitektkonkurransen om utformingen av Danmarksplass, Bergen. Innkjøp.
• 1932: 2. premie i arkitektkonkurranse om ny kirke på Notodden i samarbeid med Sverre Olsen
• 1933: 1. premie med forslaget Riks i arkitektkonkurranse om telefonkiosk for Oslo telefonanlegg
• 1931. Forslag til ny kirke, Gyldenpris, Bergen. Ikke premiert.
• 1930: Legebolig på Askøy

• Georg Fasting i Norsk biografisk leksikon
• Georg Fasting i Norsk kunstnerleksikon
• arkitektur i Norge
• funksjonalisme

• https://telenorkulturarv.no/telefonkioskene/designe-et-ikon
• https://www.bergenbyarkiv.no/
• https://telenorkulturarv.no

• Brand, David og Brand, Madeleine: Norges lille røde. Historien om telefonkiosken, Norsk Telemuseum, 2007
• Kunst og Kultur, 1959, s. 251
• Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring-årbok registerbd., Sarpsborg, 1963, s. 313
• Byggekunst, 1952, Namsos og Steinkjær, s. 244–245 (ill.)
• Byggekunst, 1932, s. 176
• Byggekunst, 1933, s. 59 (ill.), s. 219
• Byggekunst, 1934, s. 99
• Byggekunst, 1936, s. 194–195 (ill.)
• Byggekunst, 1937, s. 256–257 (ill.), s. 259 (ill.)
• Byggekunst, Turisttrafikk og hotellbygging, 1937, s. 123–125
• Byggekunst, 1948, s. 160 (ill.)