Fremmedlegionen, fransk militærkorps, opprettet 1831 for å settes inn i Algerie, består av vervede ikke-franskmenn, under vesentlig franske offiserer. Styrken har variert. Før den første verdenskrig bestod Fremmedlegionen av to regimenter, senere utvidet til en divisjon. Etter den annen verdenskrig oppsatt med bl.a. fallskjermsbataljoner og panserregimenter. Soldatene behøver ikke oppgi sitt virkelige navn, og Fremmedlegionen var derfor tidligere et fristed for ettersøkte personer. Etter 1945 hadde Fremmedlegionen et sterkt islett av tyskere, siden 1990 er rekrutteringen stort sett kommet fra Øst-Europa og den tidligere Sovjetunionen. Disiplinen er jernhard, og legionærene har begrenset kontakt med omverdenen. Vanlig kontraktstid er fem år, av disse blir minst to avtjent utenfor Frankrike. 2005 bestod legionen av ca. 7600 mann i ti regimenter. Hovedkvarter i Aubagne, Frankrike, oversjøiske regimenter i Mayotte, Djibouti, Kourou og Mururoa.

Fremmedlegionen, som normalt har tjenstgjort som sikringsstyrker i de franske besittelser i Nord-Afrika, har deltatt i alle franske kriger, felttog og militære ekspedisjoner, bl.a. i Krimkrigen 1854–56, i Italia 1859, i Mexico 1863, i den fransk-tyske krig 1870–71 og i den første og den annen verdenskrig (bl.a. i Narvik-området 1940). Etter den annen verdenskrig ble avdelinger av Fremmedlegionen satt inn i krigen i Indokina og i franske interesseområder i Afrika (Komorene), i Bosnia-Hercegovina og flere andre steder. Fremmedlegionen har også vært satt inn mot grupper som har protestert mot franske prøvesprengninger, bl.a. Greenpeace.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.