Fremmedlegionen er et fransk militærkorps som består av vervede ikke-franskmenn, under hovedsakelig franske offiserer.

Soldatene behøver ikke oppgi sitt virkelige navn, og Fremmedlegionen var derfor tidligere et fristed for ettersøkte personer. Disiplinen er jernhard, og legionærene har begrenset kontakt med omverdenen. Vanlig kontraktstid er fem år, av disse blir minst to avtjent utenfor Frankrike. I 2005 bestod legionen av ca. 7600 mann i ti regimenter. Fremmedlegionen har hovedkvarter i Aubagne, Frankrike, og oversjøiske regimenter i Mayotte, Djibouti, Kourou og Mururoa.

Fremmedlegionen ble opprettet i 1831 for å settes inn i Algerie. De har normalt tjenestegjort som sikringsstyrker i de franske besittelsene i Nord-Afrika. Fremmedlegionen har deltatt i alle franske kriger, felttog og militære ekspedisjoner, blant annet i Krimkrigen i 1854–1856, i Italia i 1859, i Mexico i 1863, i den fransk-tyske krig i 1870–1871 og i første og andre verdenskrig (blant annet i felttoget ved Narvik-området i 1940). Etter andre verdenskrig ble avdelinger av Fremmedlegionen satt inn i krigen i Indokina og i franske interesseområder i Afrika (Komorene), i Bosnia-Hercegovina og flere andre steder. Fremmedlegionen har også vært satt inn mot grupper som har protestert mot franske prøvesprengninger, blant annet Greenpeace.

Styrken har variert. Før første verdenskrig bestod Fremmedlegionen av to regimenter, senere utvidet til en divisjon. Etter andre verdenskrig ble den oppsatt med blant annet fallskjermsbataljoner og panserregimenter. Etter 1945 hadde Fremmedlegionen et sterkt islett av tyskere. Siden 1990 er rekrutteringen stort sett kommet fra Øst-Europa og den tidligere Sovjetunionen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.