Kontraktsforhold hvor den vervede forplikter seg til å gjøre tjeneste i et lands væpnede styrker i en viss tid. Tidligere ble leietropper brukt i stor utstrekning, og særlig fra 1200-tallet spilte de en stadig større rolle. Eksempler er sveitserne, italienske condottieri, franske aventuriers og tyske landsknekter. Krigsherren gav en ansett krigsmann patent som oberst, hvorpå denne vervet ett eller flere regimenter for en viss tid. Etter hvert gikk verving mer av bruk, og de fleste land gikk over til alminnelig verneplikt og utskrivning. Noen land, bl.a. Storbritannia og USA, har imidlertid i fredstid basert sitt forsvar på verving.

I Norge hadde man fra 1687 enkelte vervede (gevorbne) avdelinger. Antallet skiftet under de forskjellige hærordninger og falt i det vesentlige bort etter innføring av alminnelig verneplikt. Umiddelbart etter frigjøringen i 1945 gikk man i Norge til verving blant det personell som hadde tjenestegjort i styrkene utenfor Norge for å skaffe et antall stadig tjenestegjørende, lavere befal. Denne ordningen ble etter hvert forlatt, og man har i stedet fått en ordning med åremålsbefal.

I 1961 vedtok Stortinget verving av et større antall korporaler og menige til alle forsvarsgrener. Begrunnelsen var økende bruk av komplisert teknisk utstyr som ofte stiller større krav til mannskapenes dyktighetsnivå enn hva som kan oppnås under førstegangstjenesten. Vervede brukes derfor for å erstatte menig utskrevet personell i nøkkelstillinger. De vervede forplikter seg til tjeneste i tre år. Førstegangstjenesten avtjenes i denne tiden. Kontrakten kan fornyes for 1–3 år. Normal maksimal samlet vervingstid er 6 år, i spesielle tilfeller opp til 9 år. For å bli vervet må en være i alderen 18–30 år. Videre må en være norsk statsborger, ha normalt bra helse og god vandel. For de fleste tjenestestillingene kreves det visse forkunnskaper. Man må dessuten ha avtjent minst 6 måneders tjeneste før vervingskontrakt blir underskrevet.

Det vervede personell kalles i Hæren og Luftforsvaret grenaderer, i Sjøforsvaret matroser og maskinassistenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.