Frans Josefs land er en øygruppe i Russland, i Polhavet mellom 79 ° 50ʹ og 81 ° 50ʹ n.br. og 42°–65° ø.l., består av 191 større og mindre øyer på i alt ca. 16 000 km2. Er administrativt en del av fylket Arkhangelsk.

Øyene er skilt av en rekke sund og kanaler, den dypeste og største er Britanskij kanal. De største øyer er Zemlja Georga (2900 km2) og Zemlja Viltsjeka (2000 km2). Frans Josefs land består av såkalte tavleformede øyer, som for størstedelen er dekket av innlandsis, og bare de bratteste fjellsider og de større kystsletter er isfrie. 85 % av arealet er dekket av innlandsis. Øyene er bare noen hundre meter høye og er bygd opp av mesozoiske sedimentbergarter, dekket av basaltlag fra kritt. Ved slutten av vulkanperioden var øyene en sammenhengende landmasse, men senere har innsynkning og denudasjon langs forkastningslinjer delt landmassen opp til det øyriket vi ser i dag. Senere har det foregått en landhevning, og man finner strandlinjer og marine terrasser til henimot 100 moh.

Vegetasjonen er fattig, 36 blomsterplanter mot Svalbards 127. Isbjørn og polarrev er eneste landpattedyr. Enkelte funn av reinhorn viser at reinen kan forekomme sporadisk. Snøspurv og fjellrype forekommer, men sparsomt. Sjøfugl som alkekonge, polarlomvi, krykkje, ismåke m.fl. kommer i masser til øygruppen om sommeren for å hekke. Av sjøpattedyr finnes hvithval, hvalross og sel. Av sel er det tre arter, storkobbe er den vanligste.

Frans Josefs land ble oppdaget av den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen under Karl Weyprecht og Julius von Payer i 1873 og oppkalt etter den østerriksk-ungarske keiser. Åtte år tidligere hadde den norske ishavsskipper N. F. Rønnbeck på skonnerten Spidsbergen sett øyene, men dette ble ikke kjent før langt senere.

Ved et dekret i 1926 gjorde Sovjetunionen krav på alt land nord for sovjetisk territorium (Sovjetunionens sektor). I 1929 ble Sovjetunionens flagg heist på Frans Josefs land og landet tatt i besittelse, trass i norsk protest. Norske ishavsskuter ble stengt ute fra sitt gamle fangstfelt.

Fra 1930 til 1990-årene ble ingen fremmede sluppet til på Frans Josefs land, men mange sovjetiske ekspedisjoner har arbeidet der. Det finnes 3–4 polarstasjoner, ved de fleste foretas geofysiske observasjoner. Ved Nagorskaja på Zemlja Aleksandrij finnes flyplass, også andre steder har det vært temporære flystriper.

  • Barr, Susan, red.: Franz Josef Land, 1995, isbn 82-7666-095-9, Finn boken
  • Dibner, V.D., red.: Geology of Franz Josef Land, 1998, isbn 82-7666-107-6,Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.