Faktaboks

Frans Josefs land

Russisk Земля Франца Иосифа, Zemlja Frantsa Iosifa

Frans Josefs land

Ziegler-øya, Frans Josefs land.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Frans Josefs land
Northbrook-øya, Frans Josefs land.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Frans Josef land

Den russiske militærbasen Nagurskaja ligger på øya Aleksandra Land, Frans Josef Land.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Frans Josefs land er en øygruppe i Russland, i Polhavet mellom 79 ° 50ʹ og 81 ° 50ʹ n.br. og 42°–65° ø.l., og består av 191 større og mindre øyer på i alt ca. 16 000 kvadratkilometer. Øyene inngår administrativt som en del av fylket Arkhangelsk. Frans Josefs land mangler permanent bosetning, men det er folk på forskningsstasjoner, i grensestyrkene til FSB og på et luftvernsanlegg.

Natur

Frans Josef Land
Om sommeren tiner det øverste laget av permafrosten og gir en kort vekstsesong for lav, moser og enkelte karplanter.
Av /GRID-Arendal.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Øyene er skilt av en rekke sund og kanaler, den dypeste og største er Britanskij kanal. De største øyene er Zemlja Georga (2900 kvadratkilometer) og Zemlja Viltsjeka (2000 kvadratkilometer).

Frans Josefs land består av såkalte tavleformede øyer, som for størstedelen er dekket av innlandsis, og bare de bratteste fjellsider og de større kystsletter er isfrie. 85 prosent av arealet er dekket av innlandsis. Øyene er bare noen hundre meter høye og er bygd opp av mesozoiske sedimentbergarter, dekket av basaltlag fra kritt. Ved slutten av vulkanperioden var øyene en sammenhengende landmasse, men senere har innsynkning og denudasjon langs forkastningslinjer delt landmassen opp til det øyriket vi ser i dag. Seinere har det foregått en landhevning, og man finner strandlinjer og marine terrasser til henimot 100 meter over havet.

Vegetasjonen er fattig. Øyene har 36 blomsterplanter mot Svalbards 127. Isbjørn og polarrev er eneste landpattedyr. Enkelte funn av reinhorn viser at reinen kan forekomme sporadisk. Snøspurv og fjellrype forekommer, men sparsomt. Sjøfugl som alkekonge, polarlomvi, krykkje og ismåke kommer i masser til øygruppen om sommeren for å hekke. Av sjøpattedyr finnes hvithval, hvalross og sel. Av sel er det tre arter, storkobbe er den vanligste.

Historie

Frans Josefs land ble oppdaget av den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen under Karl Weyprecht og Julius von Payer i 1873 og oppkalt etter den østerriksk-ungarske keiseren Frans Josef. Åtte år tidligere hadde den norske ishavsskipper N. F. Rønnbeck på skonnerten Spidsbergen sett øyene, men dette ble ikke kjent før langt seinere.

Ved et dekret i 1926 gjorde Sovjetunionen krav på alt land nord for sovjetisk territorium (Sovjetunionens sektor). I 1929 ble Sovjetunionens flagg heist på Frans Josefs land og landet tatt i besittelse, trass i norsk protest. Norske ishavsskuter ble stengt ute fra sitt gamle fangstfelt.

Fra 1930 til 1990-årene ble ingen fremmede sluppet til på Frans Josefs land, men mange sovjetiske ekspedisjoner har arbeidet der. Det finnes 3–4 polarstasjoner, ved de fleste foretas geofysiske observasjoner. Ved Nagorskaja på Zemlja Aleksandrij finnes flyplass, også andre steder har det vært temporære flystriper.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Barr, Susan, red.: Franz Josef Land, 1995
  • Dibner, V.D., red.: Geology of Franz Josef Land, 1998

Kommentarer (2)

skrev Susan Barr

Jeg fikk ikke tatt vekk genitiv 's' i tittelen, men det må gjøres.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg