Flyktningeavtalen mellom EU og Tyrkia

Avtale mellom Tyrkia og EU om retur av flyktninger og migranter. Avtalen trådte i kraft 20. mars 2016 og innebærer at migranter og flyktninger som ankommer Hellas skal sendes tilbake til Tyrkia, mot at EU tar imot syriske kvoteflyktninger fra leire i Tyrkia. Dette blir ofte omtalt som en «én mot én»-løsning.

Ifølge EU og utenriksdepartementet i Tyrkia er tallet på registrerte flyktninger i Tyrkia over tre millioner (mars 2016; European Commission 2016c). Dette gjør Tyrkia til det største vertslandet for flyktninger i verden. Tyrkisk flyktningpolitikk omtaler flyktninger i landet som «midlertidige gjester», noe som hindrer dem fra å finne lovlig arbeid og søke asyl. Mange reiser derfor videre til Europa.

Fra EUs side har hensikten med avtalen vært å stoppe den ukontrollerte flyktningstrømmen, samt å hindre menneskesmugling ved å stenge den største flyktningeruten til Europa, som går mellom Tyrkia og Hellas.

Ifølge avtalen skal EU dekke alle kostnader knyttet til retur og gi finansiell støtte til Tyrkia for å takle utfordringene som har ført med det økende antallet flyktninger. I første omgang er Tyrkia lovet tre milliarder euro over en to-årsperiode, men EU har åpnet for at dette beløpet kan dobles om nødvendig. I tillegg skal Tyrkias medlemskapsforhandlinger med EU gjenopptas og arbeidet med en utbedring av tollunionen mellom EU og Tyrkia skal fortsette.

Det skal også forhandles fram en løsning som gjør det lettere for tyrkiske statsborgere å reise i Schengen-området, også uten visa. Sistnevnte del av avtalen trår i kraft så fort Tyrkia oppfyller en liste med krav fra EU.

I første omgang innebærer avtalen opptil 72 000 flyktninger. Avtalen skal ikke ha tilbakevirkende kraft, og innebærer kun flyktninger som ankommer Hellas etter 20. mars 2016. De økte økonomiske bidragene skal gjøre forholdene bedre for flyktningene i Tyrkia, i tillegg til at EUs «én mot én»-løsning skal avløse landet noe. Tyrkia har også påtatt seg å arbeide for å forhindre nye ruter fra å oppstå mellom Tyrkia og EU.

Tyrkia har kommet med lovnader om å ikke returnere flyktninger fra land som blir regnet som faresoner. I tillegg skal EU-Tyrkia samarbeide om å bedre de humanitære forholdene i Syria.

Avtalen består av ni punkter:

  • Alle nye irregulære flyktninger som ankommer Hellas fra Tyrkia etter 20. mars 2016, skal returneres til Tyrkia.
  • For hver syrisk flyktning som blir returnert til Tyrkia fra Hellas skal EU bosette én syrisk flyktning i EU.
  • Tyrkia skal gjøre alt som er nødvendig for å hindre at nye land- eller sjøruter oppstår fra Tyrkia til EU.
  • Når tallet på flyktninger som krysser over Tyrkia til EU har stoppet opp eller blitt redusert vil et Voluntary Humanitarian Admission Scheme (Frivillig humanitært adgangsprogram) bli satt i gang der EUs medlemsland bidrar på frivillig basis.
  • Tyrkia skal få fri adgang til hele Schengen-området uten visa innen juni 2016.
  • EU skal fremskynde utbetalingen av tre milliarder euro som er blitt lovet Tyrkia til utbedring av forholdene for migranter som oppholder seg i landet. Når disse midlene er distribuert, kan EU løyve nye tre milliarder euro fram mot slutten av 2018.
  • Det pågående arbeidet om utbedring av tollunionen mellom EU og Tyrkia skal fortsette.
  • EU og Tyrkia skal gjenoppta forhandlingene om Tyrkias medlemskap i unionen.
  • EU og Tyrkia skal arbeide for å bedre de humanitære forholdene i Syria.

Umiddelbart etter at avtalen trådde i kraft, sank tallet på flyktninger som ankom Hellas. Ifølge tall fra UNHCR ankom 3 462 flyktninger Hellas fra Tyrkia i april 2016. Dette var en stor nedgang fra 26 971 i mars samme år og 13 566 i april 2015. Etter en enda større nedgang i mai, juni og juli steg tallet igjen i august etter kuppforsøket i Tyrkia 15. juli. I september 2016 var ankom 3 080 flyktninger de greske øyene mot 147 123 i september 2015.

Siden avtalen ble inngått har greske myndigheter flyttet alle flyktninger som kom til Hellas før 20. mars 2016 fra øyene og til fastlandet. Europakommisjonens tredje underveisrapport viser at i midten av oktober 2016 hadde 578 irregulære migranter blitt returnert fra Hellas til Tyrkia, mens 1 614 syriske flyktninger hadde blitt hentet ut fra Tyrkia og bosatt i EU (European Commission 2016d; 2016f).

I juni 2016 ble det klart at Tyrkia ikke ville være i stand til å møte kravene satt opp av EU for å få innvilget visumfri reise i Schengen-området. Det er særlig kravet om at Tyrkia må endre antiterrorloven som har skapt problemer. Antiterrorloven er etter EUs mening for omfattende blant annet fordi den åpner for tiltale mot journalister, politikere og andre som er kritiske til styresmaktene. Tyrkias EU-minister har truet med å si opp hele flyktningeavtalen om ikke EU velger å se bort fra kravet om å endre antiterrorloven og innvilger avtalen om visumfri reise.

I september 2016 hadde Tyrkia oppfylt 65 av de 72 kravene EU har satt ned før visumfri reise kan innvilges. Med mindre hele avtalen bryter sammen, er det ventet at denne delen av avtalen kan sluttføres senest i starten av 2017.

Avtalen har blitt møtt av kritikk fra FN og flere internasjonale organisasjoner som Amnesty International, Leger uten grenser og Redd barna, da de mener den strider mot internasjonale konvensjoner. Det har blitt stilt spørsmål ved lovligheten av å sende flyktninger tilbake til Tyrkia mot finansielle og politiske fordeler (Amnesty International 2016; Leger uten grenser 2016; Flyktninghjelpen 2016; Save the Children International 2016).

UNHCR og Flyktninghjelpen har kritisert avtalen for å bli satt ut i live før de nødvendige ressursene for håndtering av returene til Tyrkia er på plass (UNHCR 2016b; Flyktninghjelpen 2016). Dette kan føre til masseutsendelser, noe som bryter med FNs flyktningkonvensjon som blant annet slår fast at det ikke skal være lov å utvise asylsøkere uten å undersøke deres individuelle behov for asyl. EU har derimot uttalt at individuelle behov fremdeles skal tas hensyn til, og at hver sak skal undersøkes for seg slik som tidligere er krevd gjennom internasjonal lov og EUs egne retningslinjer.

At avtalen ikke hadde tilbakevirkende kraft kunne også føre til praktiske utfordringer, da det var ventet at tallet på ankomster etter 20. mars 2016 ville avta noe, og at avtalen derfor ikke ville ha den tiltenkte effekten. Dette så også ut til å være tilfelle fram til det mislykkede militærkuppet i Tyrkia i juli. Etter dette har Tyrkia fått kritikk for brudd på menneskerettighetene, og det har blitt satt spørsmålstegn ved Tyrkias evne til å gjennomføre avtalen.

Kypros markerte tidlig motstand mot avtalen da de ikke ønsker forhandlinger mellom EU og Tyrkia så lenge konflikten som deler øya i to vedvarer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.