Ferdinand von Wrangell

Ferdinand Wrangells aner ankom Estland fra Danmark på 1200-tallet. Estlands historie viser til forskjellige tilhørigheter og landet lå under Russland fra 1721−1918. Pscov, der Wrangell ble født, ligger på den russiske side av grensen til Estland og heter Pihkva påestisk. Han regnes derfor som estisk eller (estisk-)russisk.

Wrangells foreldre var Peter von Wrangell (1760–1807) og hans hustru Dorothea, født von Freymann (1768–1806). Ferdinand tilbrakte sine første år i Estland. Etter foreldrenes tidlige død begynte han på sjøkadettskolen i St. Petersburg.

Wrangell tok avgangseksamen med gode karakterer i 1815 og ble utnevnt til tjeneste på Kamtsjatka under Vasilij M. Golovnins marine ekspedisjon 1817−1819. Ekspedisjonen var utsendt av det russiske Admiralitetet med oppdrag å foreta en jordomseiling fra Kronstadt vestover rundt Sør-Amerika og nordover til Kamtsjatka-området hvor de skulle overlevere militært utstyr. Underveis skulle de inspisere utposter tilhørende Det russisk-amerikanske kompani langs Nord-Amerikas vestkyst, og de skulle kartlegge eventuelle russiske territorier i området ved Beringstredet som ikke tidligere var kartlagt. Etter fullført oppdrag fortsatte seilasen vest over Stillehavet og Det indiske hav og tilbake til Kronstadt.

Etter den vellykkede jordomseilingen anbefalte Golovnin at Wrangell bli utnevnt som leder for en ekspedisjon som skulle utforske den nordlige kysten av øst-Sibir fra øst for Kolyma-elven og til havområdet nord for Tsjukotka hvor det var sagt å være ukartlagt land. Ekspedisjonen var delt i to med Pjotr F. Anzhu (1796−1869) som leder av den andre delen.

Wrangell og hans gruppe reiste fra St. Petersburg i mars 1820 og nådde Nizhne-Kolymsk i november hvor de overvintret. I februar til mars 1821 reiste Wrangell og navigatør Pjotr T. Koz'min med hundesleder og kartla kysten. I slutten av mars til slutten av april dro gruppen nordover på sjøisen til 71 grader 43 minutter nord og omkring 230 kilometer fra kysten hvor de kartla flere øyer underveis. Wrangell ble den første til å vitenskapelig samle informasjon om de forskjellige istypene i Polhavet. Kartleggingen fortsatte på lignende vis gjennom de to neste årene. Wrangell klarte ikke å nå et mystisk landområde han ble fortalt om av folk han møtte, men han trodde så pass på det at han tegnet det på kartet. Øya ble antagelig sett av Henry Kellett (1806−1875) på en britisk marineekspedisjon i 1849 og gitt navnet «Plover Island». Det hevdes på den annen side at Kellett bare så en luftspeiling og at det var i 1867 på en hvalfangst-ekspedisjon under Thomas W. Long (årstall ukjent) på Nile at øya ble observert så pass nært at det ikke var tvil. Long ga øya navnet Wrangell's Land, nå Ostrov Vrangelja.

Wrangells ekspedisjon oppnådde store fremskritt med hensyn til kartleggingen av kysten av nordøst-Sibir og havområdet utenfor. I tillegg resulterte den i viktig etnografisk dokumentasjon av urfolk i området og observasjoner av naturforhold. Wrangells og Anzhus bekreftelse på at det fantes et område i sjøisen av naturlig åpent vann «den store polynja» ved kysten dannet et grunnlag for senere utforskningsekspedisjoner, ikke minst Adolf Erik Nordenskiölds første gjennomseiling av Nordøstpassasjen i 1878−1879.

Etter returen fra nordøst-Sibir ble Wrangell utnevnt som leder av en ny jordomseiling på marineskipet Krotkij. Hovedhensikten var å levere proviant og materiell til Kamtsjatka. Etter dette ble han sjef på fregatten Elizaveta.

I 1829 ble Wrangell utnevnt til guvernør for de russiske kolonier i Nord-Amerika, hovedsakelig det som i dag er Alaska. Han og familien ankom Sitka (tidligere Ny-Arkhangelsk) i november 1830 hvor de ble inntil 1835. Wrangell fikk positiv omtale for hans gode behandling av urfolk i området, og han fikk ansatte i Det russisk-amerikanske kompani til å dokumentere og kartlegge innlandet langs deres handelsruter.

Wrangell returnerte til Russland i 1838 via Mexico. Han var blitt en sentral person i det russiske imperiet, først i forbindelse med guvernørstillingen i Nord-Amerika og så ble han direktør for skipsmaterialer i Marineministeriet, leder og så hoveddirektøren i Det russisk-amerikanske kompani 1840−1849, direktør i Hydrografisk avdeling i Marineministeriet 1854, leder for Den akademiske komité for revidering av marinens kriminallover og i 1855 inspektør for navigatører. I 1857 ble han utnevnt til admiral, men måtte gi opp stillingen i Marineministeriet på grunn av sykdom. Han ble i stedet utnevnt til medlem av rådet for det russiske imperiet hvor han fortsatte tidligere arbeid for å reformere den russiske marinen.

I 1845 var Wrangell med-grunnlegger av Det russiske geografiske selskap og han var medlem av St. Petersburg Vitenskapsakademi. Han var meget kritisk til salget av Alaska til USA i 1867.

Wrangell giftet seg med Elizaveta Vasilievna Rossilion (1810−1854) i 1829. De fikk ni barn hvorav fire døde i ung alder. Etter at Wrangell pensjonerte seg i 1864 flyttet han med familien tilbake til Roela-godset i Estland som han hadde kjøpt til kona i 1840. Våren 1870 var han på reise for å besøke steder fra barndommen, da han døde av hjerteinfarkt mens han bodde hos sin bror i Tartu. Han ble 73 år gammel.

I tillegg til Wrangeløya er flere geografiske steder i Alaska oppkalt etter ham.

• verdens geografi
• oppdagelsesreiser

• Boyakova, Sardana (2005): Encyclopedia of the Arctic – Wrangell, Baron Ferdinand Petrovich von
• Holland, Clive (1994): Arctic Exploration and Development c.500 b.c. to 1915, Garland Publishing, Inc.
• Tammiksaar, Erki (1998): Wrangell or Wrangel – which is it?, Polar Record, Cambridge University Press

• Britannica: Ferdinand Petrovich Wrangel
• Russiapedia, Prominent Russians: Ferdinand (Fyodor) Wrangel