Erkna (øy)

Det er få ville pattedyr som har fast tilhold på Erkna. Av dyr som lever i havet er det selarter som havert og steinkobbe som blir mest observert i området. Det er også mulig å treffe på niser, og andre hvalarter i sjøområdene rundt Erkna. Fraværet av predatorer som blant annet mink gjør at området er svært godt egnet som hekkeplass for en rekke sjøfuglarter med åpne reir. Det har hendt at hjortedyr har svømt ut til øya, men av planteetere er det stort sett villsauene som holder til på øya. Av vegetasjon er det stort sett kun hardfør vegetasjon som overlever, og i henhold til Artsobservasjoner.no er det observert én type karplante, én type mose, tolv typer lav og én type sopp.

Erkna er en viktig hekkeplass for mange forskjellige sjøfuglarter, slik som teist, toppskarv, havsvale og forskjellige måkearter. Både toppskarven og Norges minste sjøfugl havsvalen hekker i kolonier spredt rundt om på øya. Erkna er også en av to plasser i Norge sammen med Røst som det er påvist hekking av stormsvale.

Sjøområdene rundt Erkna er ansett som svært krevende og har mange grunner og skjær. I 1863 ble søknaden om tillatelse til å sette opp et fyrlys på Erkna avslått da Fyrdirektøren mente at farvannet rundt Erkna var mer krevende enn ved Alnestangen utenfor Godøya, og at fyret dermed ikke kom til å bli brukt. I 1870 ble likevel det første fyret på Erkna tent, og noen år senere fikk fyrvokteren en lønnsøkning, og en kommentar hentet fra boken Norges fyr: Bind 2 redegjør for årsaken til at fyrvokteren på Erkna fikk økt lønnen sin: «Øen ligger i det aabne Hav, er ubeboet uten Havn eller Bugt hvor Baat kan bjerges, og med saa voldsom 'Søebaare' paa alle Kanter at den er avstengt i flere Uger.» Dette underbygger at forholdene rundt Erkna er krevende.

• Erkna fyr
• Giske

• Norges fyr: Bind 2 s. 41-42