Elfenbenskystens geografi

Elfenbenskysten
Kysten utenfor Grand Bassam

Artikkelstart

Elfenbenskysten har en cirka 480 km lang kystlinje, som i vest er preget av lave klinter, mens den østlige delen har form av en sandbarriere med laguner innenfor. Denne barrieren er flere steder gjennombrutt av elvene, og ved Abidjan er en kanal, Vridi-kanalen, gravd gjennom den. Kanalen sikrer ankomst og avløp for store sjøfartøyer til havna i Abidjan.

På grunn av mangel på naturlige havner langs mesteparten av landets kyststrekning, var Elfenbenskysten forskånet fra mye av den slavehandelen som naboland som for eksempel nabolandet Ghana var utsatt for.

Det indre av landet består i hovedsak av sletter og lavere platåer, for det meste bygd opp av granitter og metamorfe skifre. Den sørlige tredjedelen ligger gjennomgående lavere enn 150 moh. De nordlige to tredjedelene ligger gjennomsnittlig cirka 300 moh.

Manfjellene i vest er den østligste utløper av Guineahøylandet. Høyeste topp er Mont Nimba (1752 moh.) på grensen mot Guinea, nær treriksgrensen mellom Elfenbenskysten, Guinea og Liberia.

Elver

Cavally mot Liberia

De største elvene som alle renner sørover og munner ut i Guineabukta, er fra vest:

  • Grenseelva Cavally (kjent som Cavalla i nabolandet Liberia) med en total lengde på 515 km. Elva har utspring i høylandet i nabolandet Guinea.
  • Sassandra med lengde på 650 km. Oppdemt i kraftverksdammen Lac de Buyo ved nordenden av nasjonalparken Taï. Elva munner ut i Atlanterhavet ved by av samme navn som elva.
  • Bandama er Elfenbenskystens lengste elv med en total lengde på cirka 800 km. Med utspring nær Korhogo i nord, renner elva gjennom den midtre delen av landet. Bamanda har gitt opphav til kraftversdammen Lac de Kossou beliggende sentralt i landet ved Yamoussoukro, og til en mindre dam nedstrøms ved Taabo.
  • Comoé, nær grensen mot Ghana, med en lengde på cirka 760 km. Elva har opphav i nabolandet Burkina Faso. Den nordlige delen renner gjennom, og gir liv til, nasjonalparken Comoé i den nordøstre delen av Elfenbenskysten.

Disse fire elvene med sine sideelver, drenerer mesteparten av landet. Det betyr også at mesteparten av landet har rikelig adgang til ferskvann, noe som har stor betydning for både mennesker og dyr, samt for vegetasjon.

På grunn av mange stryk er elvene bare seilbare over korte strekninger, og ingen av elvene er seilbare for sjøfartøy.

Klima

Elfenbenskysten er preget av tropisk savanneklima med mye nedbør spesielt i sør og vest. Regntiden faller grovt sett i sommerhalvåret mens vinterhalvåret i hovedsak er en tørr årstid. Landet har en gjennomsnittstemperatur på rundt 27 grader Celsius, men temperaturen kan, i deler av året, bevege seg opp mot rundt 40 grader, med størst luftfuktighet nær kysten i sør.

Vegetasjonsregioner

Elfenbenskysten kan deles i tre vegetasjonssoner: regnskog (fuktig tropisk skog) i sør, og, nord for denne, to former for savanne; en tre-kledd savanne i den midtre delen av landet og en tørrere gresskledd savanne lenger nord.

Menneskelig utnyttelse av naturen

Med nok tilgang på vann, jord, skog og fjell har Elfenbenskysten gitt liv til et mangfold av menneskelig bruk av naturen. I sør har deler av skogen blitt hogd til fordel for plantasjer og jordbruk. I tillegg gir skogen opphav til fangst av vilt og til tømmer. Nord på savannen, i områder uten tsetsefluen, er store områder i bruk til beite for storfe og småfe. I fjellområdene i vest dyrkes blant annet kaffe. Disse har også gitt mulighet for utvinning av mineraler. Rikelig tilgang på vann har gitt gode muligheter for vannkraftutbygging.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg