Elfenbenskystens geografi

Elfenbenskysten
Topografisk kart over Elfenbenskysten av /Wikimedia Commons. Public Domain via Wikimedia Commons

Elfenbenskysten har en ca. 480 km lang kystlinje, som i vest er preget av lave klinter, mens den østlige delen har form av en sandbarriere med laguner innenfor. Denne barrieren er flere steder gjennombrutt av elvene, og ved Abidjan er en kanal, Vridi-kanalen, gravd gjennom den. Denne kanalen sikrer ankomst og avløp for store sjøfartøyer til Abidjans havn.

På grunn av mangel på naturlige havner langs mesteparten av landets kyststrekning, var Elfenbenskysten forskånet fra slavehandelen som naboland som for eksempel nabolandet Ghana var utsatt for.

Det indre av landet består til størstedelen av sletter og lavere platåer, for det meste bygd opp av granitter og metamorfe skifre. Den sørlige tredjedelen ligger gjennomgående lavere enn 150 moh. De nordlige to tredjedelene ligger gjennomsnittlig ca. 300 moh.

Manfjellene i vest er den østligste utløper av Guineahøylandet. Høyeste topp er Mont Nimba (1752 moh.) på grensen mot Guinea, nær treriksgrensen mellom Elfenbenskysten, Guinea og Liberia.

De største elvene er, fra vest, grenseelven Cavally (kjent som Cavalla i nabolandet Liberia) med en total lengde på 515 km, deretter Sassandra med lengde på 650 km, detter elven Bandama i den midtre delen av landet (Elfenbenskystens lengste elv) med en total lengde på ca. 800 km, og sist elven Comoé, nær grensen mot Ghana, med en lengde på ca. 760 km. Alle disse fire hovedelvene renner sørover og munner ut i Guineabukta. På grunn av mange stryk er de bare seilbare over korte strekninger, og ingen av elvene er navigerbare for sjøfartøy.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg