Einar Benediktsson, islandsk lyriker; jurist. Redaktør for Islands første dagsavis, Dagskrá, 1896–98, var en av stifterne av den radikale politiske bevegelsen Landvarnaflokkur (1902), som kjempet for økt islandsk selvstendighet i form av personalunion med Danmark. Var en tid overrettssakfører i Reykjavík, senere sysselmann. Var sterkt engasjert i å utnytte Islands naturresurser, og oppholdt seg lenge i utlandet som forretningsmann. Både som lyriker og samfunnsmenneske var han en av Islands mest fargerike og engasjerende personligheter. Han debuterte 1897 med Sögur og kvæði (fortellinger og dikt), som er preget av realisme, av sosialt engasjement på vegne av arbeiderklassen, og av nasjonal begeistring. Men alt her merkes også påvirkning fra europeisk og amerikansk nyromantikk (f.eks. E. A. Poe), og han utviklet seg snart til å bli den første betydningsfulle representant for nyromantikkens mystisk-religiøse diktning på Island. Dette er tydelig alt fra samlingen Hafblik (Havblink, 1906).

Etter hvert utviklet han en tro på overmennesket i Nietzsches ånd, denne blandet seg med en panteistisk religiøsitet og nasjonalisme som i hans bølgende og billedrike lyriske linjer gir uttrykk for en overbevisning om Islands utvalgte rolle i fremtidens verden. I alt gav Bendiktsson ut fem diktsamlinger, alle preget av hans språklige mesterskap som ofte nærmer seg ordtaket i fortettet uttrykk, av hans originale tenkning og billedskapende fantasi. Hans oversettelse av Ibsens Peer Gynt regnes som et hovedverk i Islands oversettelseslitteratur. Gjendiktinger til norsk i Millom frendar (ved H. Hylen, 1944) og Islandske gullalderdikt (ved I. Orgland, 1976).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.