D.U. (av eng. Depleted Uranium) er et biprodukt fra anriking av uran for kjernevåpen og kjernekraftverk, og hvor ca. 3/4 av isotopen 235U er fjernet. Radioaktiviteten reduseres dermed med ca. 40 % i forhold til naturlig uran. Men i tillegg fjernes alle urandøtrene i anrikningsprosessen, dvs. de 13 mellomtrinnene før uranet ender opp som bly. To av mellomproduktene gjendannes imidlertid raskt, slik at det endelige strålingsnivået er 10–20 % av det opprinnelige.

Nesten all stråling fra utarmet uran er alfastråler. Disse stoppes lett, men kan være helseskadelig hvis man får stoffet inn i kroppen.

Utarmet uran brukes i panserbrytende ammunisjon. Spydformede prosjektiler av utarmet uran på en halv til 8 kg trenger lett gjennom panserplater. Det skyldes at tettheten av uran er 2,6 ganger så stor som tettheten av jern (20,2 g/mL mot 7,87 g/mL). Anriket uran er mye billigere enn andre metaller med høy tetthet som wolfram (19,4 g/mL) og gull (19,3 g/mL). Det er også lett tilgjengelig som produksjonsavfall fra anrikningsanlegg for uran.

På grunn av energien som frigjøres ved kollisjonen forstøves uranet på baksiden av panserplaten, og støvet antennes spontant i luft slik at det dannes uranoksider. Uranet detonerer ikke kjernefysisk, men støvet er svakt radioaktivt.

Store mengder uranammunisjon ble brukt av FN-styrker (hovedsakelig av USA-styrker) mot irakske styrker under Golfkrigen i 1991, mindre mengder av Nato-styrker under Kosovokrigen i 1999.

Statens strålevern har beregnet at man må inhalere ca. 1/4 g utarmet uran, en etter forholdene meget stor dose, for å overskride den årlige dosegrensen i en arbeidssituasjon. Det er utelukket at slike doser kan fremkalle sykdom, utover en marginalt økt risiko for kreft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.