utarmet uran

D.U. (av eng. Depleted Uranium) er et biprodukt fra anriking av uran for kjernevåpen og kjernekraftverk, og hvor ca. 3/4 av isotopen 235U er fjernet. Radioaktiviteten reduseres dermed med ca. 40 % i forhold til naturlig uran. Men i tillegg fjernes alle urandøtrene i anrikningsprosessen, dvs. de 13 mellomtrinnene før uranet ender opp som bly. To av mellomproduktene gjendannes imidlertid raskt, slik at det endelige strålingsnivået er 10–20 % av det opprinnelige.

Egenskaper

Nesten all stråling fra utarmet uran er alfastråler. Disse stoppes lett, men kan være helseskadelig hvis man får stoffet inn i kroppen.

Bruk

Utarmet uran brukes i panserbrytende ammunisjon. Spydformede prosjektiler av utarmet uran på en halv til 8 kg trenger lett gjennom panserplater. Det skyldes at tettheten av uran er 2,6 ganger så stor som tettheten av jern (20,2 g/mL mot 7,87 g/mL). Anriket uran er mye billigere enn andre metaller med høy tetthet som wolfram (19,4 g/mL) og gull (19,3 g/mL). Det er også lett tilgjengelig som produksjonsavfall fra anrikningsanlegg for uran.

På grunn av energien som frigjøres ved kollisjonen forstøves uranet på baksiden av panserplaten, og støvet antennes spontant i luft slik at det dannes uranoksider. Uranet detonerer ikke kjernefysisk, men støvet er svakt radioaktivt.

Store mengder uranammunisjon ble brukt av FN-styrker (hovedsakelig av USA-styrker) mot irakske styrker under Golfkrigen i 1991, mindre mengder av Nato-styrker under Kosovokrigen i 1999.

Radiologisk toksisitet

Statens strålevern har beregnet at man må inhalere ca. 1/4 g utarmet uran, en etter forholdene meget stor dose, for å overskride den årlige dosegrensen i en arbeidssituasjon. Det er utelukket at slike doser kan fremkalle sykdom, utover en marginalt økt risiko for kreft.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg