Oxfordbevegelsen, (må ikke forveksles med den Oxfordbevegelsen som kom til Norge på 1930-tallet, se Moralsk Opprustning) retning innenfor den anglikanske kirke, utgikk 1833 fra en krets ved universitetet i Oxford, med prestene John Keble, John Henry Newman, Richard Hurrell Froude og Edward Bouverie Pusey i spissen. Bevegelsens ideer ble publisert i 90 Tracts for the Times (1833–41). Retningen var høykirkelig og betonte det kirkelige embetes autoritet som den begrunnet med den apostoliske suksesjon, og gjorde gjeldende at den anglikanske kirke var den sant katolske kirke som representerte den rette mellomvei mellom den katolske kirke og protestantene. Etter at Newman i 1845 gikk over til den katolske kirke, ble Pusey bevegelsens leder. Han la stor vekt på de kirkelige riter, og sakramentene, særlig nattverden, ble fromhetslivets sentrum. Det ble innført alterlys, messeklær, røkelse og katolske seremonier. Bevegelsen satte preg på den anglikanske kirke og har fortsatt som en sterk retning under navnet anglokatolisisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.