høykirkelig

Høykirkelig, retninger innen evangeliske kirker som understreker det objektive i kirkens liv, embetets autoritet og sakramentets objektive virkekraft, jevnfør retningen innen den anglikanske kirke, High Church.

I Norge ble betegnelsen i 1870- og 1880-årene brukt om den utpreget luthersk-konfesjonelle retning som hevdet presteembetets guddommelige innstiftelse og konstituerende betydning for kirken. De høykirkelige stilte seg avvisende overfor den ikke kirkelige autoriserte legmannsforkynnelse, ut fra den Augsburgske konfesjon. Den lavkirkelige retningen representerte et demokratisk kirkesyn som betraktet embetet som en tjeneste som bare var nødvendiggjort av menighetens praktiske behov, og anså forkynnelsen som en rett som prinsipielt tilkom alle kristne i kraft av «det alminnelige prestedømme». Den høykirkelige retnings organ var Luthersk Ugeskrift, mens Luthersk Kirketidende var lavkirkelig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg