Christian 9, malt av Otto Bache (1909).

Fri. fri

Christian 9, konge av Danmark 1863–1906, sønn av hertug Wilhelm av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck (se Glücksburg)og Louise Caroline av Hessen-Kassel, Frederik 5s datterdatter. Han fikk en dansk militærutdannelse, og vant sympati i Danmark ved i 1846 og 1848–50 å slutte seg til den danske sak i den slesvig-holstenske konflikt. Ved Londontraktaten 1852 og arvefølgeloven 1853 ble Christian anerkjent som tronfølger. Da Frederik 7 døde 1863, ble han konge, og viste under krigen 1863–64 både mot og standhaftighet. Hans regjeringstid ble sterkt preget av forfatningsstriden mellom regjeringen og Folketinget (Riksdagens annetkammer). Christian avviste kravet om en «folketingsparlamentarisme» og styrte ved de såkalte provisorier. Striden ble bilagt ved et forlik 1894 etter at ministeriet Estrup var blitt fjernet. Deretter fulgte det såkalte systemskifte 1901 da Christian oppgav kampen mot Folketinget og anerkjente parlamentarismen.

Den til dels kritiske holdning enkelte kretser hadde hatt til kongen i de første regjeringsår, ble etter hvert borte, og han nøt en enestående aktelse og popularitet, ikke minst takket være sine omfattende familie- og vennskapsforbindelser med europeiske fyrstehus. 1842 gift med Louise av Hessen-Kassel, som var oldebarn av Frederik 5, og overdrog sin arverett til den danske krone til sin mann 1851. Barn: Frederik 8, Alexandra (som ble gift med den senere kong Edvard 7 av Storbritannia), Vilhelm (senere kong Georg 1 av Hellas), Dagmar (gift med den senere tsar Aleksander 3), Thyra og Valdemar. Hans familieforbindelser gav ham tilnavnet «Europas svigerfar».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.