Dagmar var en dansk prinsesse som i sitt ekteskap med tsar Alexander 3. ble russisk keiserinne fra 1881 til 1894 under navnet Maria Fjodorovna. Som storfyrstinne av Finland ble hun kalt ved sitt danske navn.
Dagmar var datter av Christian 9. av Danmark. I 1866 giftet hun seg med den senere tsaren Aleksander 3., etter at hun først hadde vært forlovet med hans bror til han døde. Etter ektemannens død var hun enkekeiserinne; hun var mor til tsar Nikolaj 2.
Dagmar var utdannet sykepleier og var under første verdenskrig president i det russiske Røde Kors. Etter marsrevolusjonen i 1917 oppholdt hun seg på Krim, mens resten av tsarfamilien ble arrestert og senere myrdet i Jekaterinburg i 1918. Dagmar unngikk forfølgelsen, ble evakuert fra Krim i april 1919 og kom via Storbritannia tilbake til Danmark.
Fra sommeren 1919 bodde Dagmar på Hvidøre lystslott nord for København. Hun ble bisatt i Roskilde domkirke. Etter avviklingen av Sovjetunionen fikk Russland hennes jordiske rester ført til St. Petersburg, der hun ble gravlagt på nytt i 2006 i Peter og Paulus-katedralen ved siden av sin ektemann Aleksander 3.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.