Christian 10, konge av Danmark 1912–47, konge av Island 1918–44, sønn av Frederik 8 og Louise av Norge-Sverige. Under den første verdenskrig bidrog hans faste holdning vesentlig til å bringe landet gjennom krisen; den viktigste innenrikspolitiske begivenhet i denne tid var grunnloven av 5. juni 1915, som bl.a. gav kvinnene stemmerett og endret sammensetningen av Landstinget. I 1918 ble Island selvstendig kongerike, og 1920 fulgte så gjenforeningen med Nord-Slesvig. Den førte til en indrepolitisk krise med den følge at kongen i mars 1920 avskjediget regjeringen Zahle; denne opptreden vakte atskillig kritikk på radikalt hold. Men takket være sine mangesidige interesser vokste han i mellomkrigsårene mer og mer sammen med sitt folk, og ved krigsutbruddet i 1939 ble han det naturlige midtpunkt som alle samlet seg om. Hans karakterfaste opptreden under okkupasjonen 1940–45 gjorde ham populær som få andre danske konger. Såvidt mulig fortsatte han sitt daglige levevis, bl.a. rideturene gjennom København, og kongen ble i disse årene et nasjonalt symbol. I sept. 1942 inntrådte en farlig krise på grunn av Hitlers reaksjon på kongens meget kjølige takketelegram i anledning av den tyske diktators lykkønskning med hans fødselsdag. Etter at han under det endelige brudd med tyskerne i aug. 1943 hadde nektet å danne regjering utenom Riksdagen, var han nærmest en fange på sitt eget slott frem til frigjøringen.

I 1898 ektet han Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin (1879–1952), som han hadde to sønner med, Frederik 9 og prins Knud.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.