Carl Orff, tysk komponist. Utdannet ved musikkakademiet i fødebyen München og studerte med H. Kaminski. Etter noen års omflakking som dirigent og repetitør slo han seg 1920 ned i München, der han fra 1925 ledet en avdeling ved Günther-skolen for tänzerische Musikerziehung. Fra denne tiden stammer også hans viktigste pedagogiske bidrag til en «musikalsk barneoppdragelse», utviklingen av det såkalte Orff-instrumentarium, som består av stavspill, xylofoner og rytmeinstrumenter. I tilknytning til dette utgav han også det elementære praktisk-teoretiske verket Orff-Schulwerk (1930–35, flere senere omarbeidelser og oversettelser til andre språk). 1950–60 professor i komposisjon ved musikkhøyskolen i München, fra 1961 ved Mozarteum, Salzburg.

Hans musikk er karakteristisk ved hyppig bruk av ostinate motiver og rytmemønstre og arkaiserende vendinger; den har rike klangvirkninger, en frisk rytmikk og en livfull diatonisk melodikk som ikke sjelden er folketonepreget.

Orff ble særlig kjent ved sin musikk til vagantpoesi i verkene Carmina burana (1936), Catulli carmina (1943) og Trionfo di Afrodite (1951), som er en slags sceniske kantater; dessuten operaene Der Mond (1939, omarbeidet 1947), Die Kluge (1942) og Antigone (1940–49), og orkester- og kammermusikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.