Carl Orff var en tysk komponist og musikkpedagog.
Orff var utdannet ved musikkakademiet i fødebyen München, hvor han studerte med Heinrich Kaminski. Etter noen års omflakking som dirigent og repetitør slo han seg ned i München i 1920, der han fra 1925 ledet en avdeling ved Günther-skolen for tänzerische Musikerziehung.
Fra tiden München stammer Orffs viktigste pedagogiske bidrag til en «musikalsk barneoppdragelse», utviklingen av det såkalte Orff-instrumentarium, som består av metallofoner, xylofoner og rytmeinstrumenter. I tilknytning til dette utga han også det elementære praktisk-teoretiske verket Orff-Schulwerk (1930–1935, med flere senere omarbeidelser og oversettelser til andre språk).
Orff var fra 1950 til 1960 professor i komposisjon ved musikkhøyskolen i München, og fra 1961 ved Mozarteum i Salzburg.
Orffs musikk er preget av hyppig bruk av ostinate motiver og rytmemønstre, og arkaiserende vendinger. Den har rike klangvirkninger, en frisk rytmikk og en livfull diatonisk melodikk som ofte er folketonepreget.
Orff ble særlig kjent for sin musikk til middelalderens vagantpoesi i verkene Carmina burana (1936), Catulli carmina (1943) og Trionfo di Afrodite (1951), som er en slags sceniske kantater.
Han har også skrevet operaene Der Mond (1939, omarbeidet 1947), Die Kluge (1942) og Antigone (1940–1949), samt en del orkester- og kammermusikk.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.