Bunader og folkedrakter fra Møre og Romsdal

Fylket er delt i tre områder: Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Det er mange ulike bunader i bruk i fylket, med forskjellig tilknytning til det gamle folkedraktmaterialet. De første bunadene kom i bruk allerede tidlig på 1900-tallet. Hulda Garborg var kjent med deler av draktskikken i disse områdene, og bunader fra Sunnmøre så vel som Romsdal ble presentert både i spalta «Heimen» i bladet For Bygd og By, og i bøkene hun ga ut.

Etter hvert ble Heimen ikke bare ei magasinspalte, men et tegnekontor og husflidsutsalg, eid og drevet av Bondeungdomslaget i Oslo. Det var her det første utkastet til både manns- og kvinnebunadene fra Nordmøre ble lansert og fremdeles er i produksjon.

På Nordmøre har de arbeidet videre med den samme kvinnebunaden, og den har gjennomgått flere endringer og revisjoner, slik at den i dag framstår som en historisk korrekt rekonstruksjon av draktskikken fra en periode på 1800-tallet. Mannsbunaden fins i to utgaver i dag. Heimen Husflid i Oslo produserer fortsatt den bunaden som ble komponert tidlig på 1900-tallet. Men i tillegg har Romsdal Ungdomslag rekonstruert en mannsbunad med utgangspunkt i folkedraktskikken tidlig på 1800-tallet. Aure på Nordmøre skiller seg ut, og har en draktskikk som er felles med Hemne i Trøndelag. Disse to kommunene har gått sammen om å rekonstruere en felles kvinnebunad. Denne presenteres under Møre og Romsdal fylke.

I Romsdal er situasjonen nokså lik. De broderte kvinnebunadene har vært i produksjon siden tidlig på 1900-tallet, og er det fortsatt. I tillegg har Romsdalsmuseet brukt det samme kildematerialet og rekonstruert draktskikken nøyaktig slik den var tidlig på 1800-tallet. De har også rekonstruert og satt i produksjon en mannsbunad fra samme tidsperiode. Den fantes i noen få eksemplarer også tidligere, men ellers er det en komponert mannsbunad fra Romsdal som har vært i bruk gjennom det meste av 1900-tallet og fram til i dag. Rutastakkene fra Romsdal, derimot, ble karakterisert som mindre høytidelige av Hulda Garborg, sjøl om det historiske faktum er at de bare representerer en yngre tidsperiode av festklær fra 1800-tallet. Rutastakkene har vært i mer eller mindre sammenhengende produksjon i snart 100 år, og fins i mange forskjellige utgaver – fra de som forholder seg nokså fritt til de gamle klesplaggene til Romsdalsmuseets nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg.

På Sunnmøre fins det et stort utvalg av broderte kvinnebunader. De er alle komponert med utgangspunkt i enkelte broderte elementer i den tradisjonelle draktskikken, uten å være nøyaktige kopier av folkedraktskikken i noen bestemt periode. Men ettersom bunadene har solid forankring i folks bevissthet, skapte det furore da Norsk institutt for bunad og folkedrakt valgte ut de rekonstruerte bunadene til å representere Sunnmøre under åpningsseremonien av OL i 1994 .

Rekonstruksjonsarbeidet er utført av Bunadnemnda på Sunnmøre, og bunadene er nøyaktige kopier av den tradisjonelle draktskikken slik den var i første del av 1800-tallet. Det var bare kvinnebunadene det ble strid om, sjøl om mannsbunaden også fins i en komponert variant fra tidlig 1900-tall og en rekonstruksjon som sto ferdig på slutten av 1900-tallet.