Bucureşti. President Ceauşescu satte i verk voldsomme sanerings- og reguleringsarbeider i Bucureştis sentrum. Det kjempemessige palasset han fikk anlagt, huser nå blant annet parlamentet.

Jardar Seim. begrenset

Bucureşti, hovedstad i Romania, på det valakiske slettelandet ved elven Dâmboviţa, et tilløp til Donaus bielv Argeş; 1 883 400 innb. (2011). Geografisk ligger byen i utkanten av Romania (bare 50 km fra den bulgarske grensen), men sentralt i provinsen Valakia, som tidligere var eget fyrstedømme.

Bucureşti er Romanias økonomiske og kulturelle sentrum og et viktig jernbane- og veiknutepunkt. To lufthavner, Otopeni (internasjonal) og Băneasa (innenriks). En tunnelbane med fire hovedlinjer (inkludert en ringbane) ble bygd fra 1974. Stor og allsidig industri, med produksjon av maskiner, transportutstyr, tekstiler, kjemikalier, næringsmidler m.m. Universitet (fra 1864), en rekke høyskoler, bl.a. polyteknisk institutt fra 1819. Biblioteker, teatre, opera, ballett, symfoniorkester. Blant museene kan nevnes Det nasjonale kunstmuseet (med store samlinger av rumensk og utenlandsk kunst), en rekke mindre kunstmuseer, historiske museer, Den rumenske bondes museum, og det storslåtte friluftsmuseet «Landsbymuseet», der det er samlet bondehus fra ulike deler av landet i naturlige omgivelser. Byen er sete for patriarken for den rumenske ortodokse kirke og romersk-katolsk erkesete. Norsk ambassade.

Frem til ca. 1600 var byen befestet. Bucureşti kom etter hvert til å bli et knutepunkt for handelen i det østlige Europa, og sammen med de politiske funksjonene byen fikk som hovedstad, skapte det vekst. Under den tyrkiske overhøyheten som varte til 1800-tallet, fikk byen et orientalsk preg. Fra 1800-tallet ble imidlertid byutviklingen drevet frem med vestlige forbilder. Elven Dâmboviţa gjennom sentrum av byen ble kanalisert for å unngå oversvømmelser, gatebelysning ble innført (oljelamper fra 1820-årene), brede bulevarder ble bygd, staselige bygninger i vestlig og nasjonal-inspirert stil ble reist. Byen fikk tilnavnet «Balkans Paris». Kort unna de elegante fasadene lå imidlertid store fattigkvarterer med ussel bebyggelse. Spredt i byen lå de mange, ofte små, ortodokse kirkene i bysantinsk stil. Utbyggingen av byen fortsatte i mellomkrigstiden med høybygg i sentrum og dreneringen av sumpområder rundt elven Colentina nord i byen (1936–40). Der er nå vakre parkanlegg og en kjede av innsjøer. I sentrum ligger den eldre byparken Cişmigiu.

Den kommunistiske perioden fra 1947 til 1989 preget bybildet på ulike måter. Det ble reist enkelte monumentalbygg etter sovjetisk mønster, for øvrig var arkitekturen monoton og preget av storprosjekter. Særlig gjelder det de nye boligkvarterene med høyblokker og svært tett utbygging. Noen av disse kom i stedet for tidligere slumområder. De største saneringene kom likevel i sentrum av byen og på slutten av den kommunistiske perioden. Under Nicolae Ceauşescus siste år ble omtrent 1/3 av den eldste bykjernen revet for å gi plass for en gigantutbygging i triumfatorstil. Den mest ruvende bygningen skulle kalles «Folkets hus» og var ennå ikke ferdig da Ceauşescu ble styrtet. Nå har bl.a. parlamentet og et internasjonalt konferansesentrum fått plass der. Mange verdifulle historiske bygninger (bl.a. kirker og klostre) ble ofret sammen med en stor mengde vanlige hus. Under revolusjonen i desember 1989 var det store demonstrasjoner i sentrum, og mange ble drept da politi og sikkerhetsstyrker skjøt mot folkemengdene. En rekke bygninger ble også ødelagt, bl.a. Universitetsbiblioteket, som senere er gjenoppbygd i samme stil.

Den eldste forekomsten av navnet Bucureşti er fra 1459, men bosettingen er eldre. På 1400-tallet var Bucureşti periodisk, fra 1659 fast residens for fyrsten av Valakia. Valakia ble slått sammen med Moldova i 1859–62 til Romania, og Bucureşti ble hovedstaden i den nye staten, som så ble utvidet med Transilvania i 1918.

Befolkningsveksten var kraftig på 1800- og 1900-tallet. I 1830 var innbyggertallet 70 000, i 1878 180 000, i 1912 340 000, og i 1930 630 000. Etter den annen verdenskrig fortsatte veksten. I 1973 var det 1,6 mill. innbyggere, og i 1992 over 2 millioner. Deretter har folketallet stagnert.

Byen har vært rammet av flere jordskjelv. Størst på 1900-tallet var skjelvene i november 1940 og mars 1977. Ved det siste ble 1400 mennesker drept og 7600 skadet.

Flere fredsslutninger har funnet sted i Bucureşti: 1812, 1886, 1913 og 1918. Se Bucureşti-freden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.