Brad Mehldau

Faktaboks

Brad Mehldau
Uttale
mˈehldau
Født
23. august 1970
Lisens: CC BY 2.0

Brad Mehldau (født 23. august 1970) er en amerikansk pianist og komponist fra Jacksonville, Florida.

Brad Mehldau er å regne som en av de siste tiårenes mest innflytelsesrike jazzmusikere. Han anses av mange å være en naturlig etterfølger i rekken av store jazzpianister som Keith Jarrett, Herbie Hancock og Chick Corea. Gjennom sitt særegne pianospill og sine fortolkninger av jazzens standardrepertoar samt moderne populærmusikk av band og artister som Beatles, Radiohead og Sufjan Stevens, har han siden midten av 90-tallet nådd ut til et stort internasjonalt publikum.

Han har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser for sitt musikalske virke. Disse inkluderer flere Grammy-nominasjoner, flere ganger vinner av årets pianist/artist kåringer i tidsskriftene Downbeat og Jazztimes, the Miles Davis Award (2006), Edison Award (2008) og Echo Award (2013).

Brad Mehldau ble i 2010 den første jazzmusikeren til å bli tildelt the Richard and Barbara Debbs Composer`s Chair at Carnegie Hall.

Bakgrunn og utdannelse

Lisens: CC BY 2.0

Brad Mehldau ble født i Florida, men vokste opp i byen West Hartford i Connecticut, USA. Han begynte sin formelle musikkutdannelse i hjembyen ved Hall High School (1988) hvor han tidlig ble lagt merke til for sitt unike talent. Noen år senere flyttet han til New York for å studere ved the New School University på Manhattan. Der fikk han blant annet undervisning av jazzmusikerne Fred Hersch, Kenny Werner og Jimmy Cobb. Mehldau inngikk etter hvert som medlem i Cobbs ensemble Cobbs Mob. Samtidig var han i aktivt samspill med mange toneangivende unge musikere fra sin generasjon. Blant disse finner vi navn som Chris Potter, Kurt Rosenwinkel, Peter Bernstein og Joshua Redman.

Musikalsk uttrykk

Utgivelser

1995 (Warner Bros.)

Introducing Brad Mehldau

1997 (Warner Bros.)

the Art of the Trio - Volume one

1997 (Fresh Sound New Talent)

New York - Barcelona Crossing

1997 (Blue Note)

Konitz/Mehldau/Haden - Alone Together

2004 (Nonesuch)

Live in Tokyo

1998 (Warner Bros.)

Art of the Trio - Volume three - Songs

1998 (Fresh Sound New Talent)

New York - Barcelona Crossing Vol. 2

1999 (Warner Bros.)

Elegiac Cycle

1999 (Warner Bros.)

Art of the Trio - Volume four - Back at the Vanguard

2000 (Warner Bros.)

Places

2002 (Warner Bros.)

Largo

2004 (Warner Bros.)

Anything Goes

1998 (Warner Bros.)

Art of the Trio - Volume two - Live at the Village Vanguard

2006 (Nonesuch)

Love Sublime

2006 (Nonesuch)

Metheny/Mehldau

2006 (Nonesuch)

House on Hill

2007 (Nonesuch)

Metheny/Mehldau - Quartett

2010 (Noensuch)

Highway Rider

2010 (Naïve)

Von Otter/Mehldau - Love Songs

2011 (Nonesuch)

Live in Marciac

2011 (Nonesuch)

Mehldau/Hays/Zimmerli - Modern Music

2011 (ECM)

Konitz/Mehldau/Haden/Motian - Live at Birdland

2014 (Nonesuch)

Mehliana - Taming the Dragon

2015 (Nonesuch)

10 Years Solo Live 

2000 (Warner Bros.)

Progression: Art of the Trio Volume 5

2005 (Nonesuch)

Day is Done

2008 (Nonesuch)

Brad Mehldau Trio Live

2011 (Nonesuch)

The Art of the Trio Recordings: 1996 - 2001

2012 (Nonesuch)

Ode

2012 (Nonesuch)

Where Do You Start?

Brad Mehldaus instrumentale stemme består av mange musikalske fasetter. På en overordnet måte kan Mehldau beskrives ved en velartikulert sans for struktur og form i møte med en uanstrengt instrumentteknisk og improvisatorisk evne. Musikken har tydelige røtter i både amerikansk jazztradisjon og be-bop, pop og vestlig klassisk musikktradisjon, noe som reflekteres i musikkens balanse mellom det komplekse og det enkle, det virtuose og det lyriske.

Hans musikalske uttrykk forbindes ofte med et akustisk og kammermusikalsk lydbilde, men han har også ved flere anledninger benyttet elektroniske instrumenter og utforsket andre lydidealer. Eksempler på dette er for eksempel albumene Largo (2001) som er produsert av Jon Brion (Kanye West, Rufus Wainwright) og Mehliana: Taming the Dragon (2014).

Brad Mehldau Trio

Mehldau er spesielt kjent for sitt virke i trioformatet. Deres interaktive samspill, musikalske overskudd og fortolkninger av moderne popklassikere, samt jazzen standardrepertoar, har resultert i en vedvarende hyllest fra publikum og kritikere over hele verden. Brad Mehldau Trio er å regne som en av de mest anerkjente konstellasjonene i moderne jazzhistorie.

Trioenhar stort sett hatt sine medlemmer intakt siden utgivelsen av albumet Introducing Brad Mehldau (1995). Trioen består av Larry Grenadier på kontrabass og Jeff Ballard på trommer (tidligere Jorge Rossy). Trioens Art of the Trio – serie av utgivelser fra deres tidlige periode (med Jorge Rossy) står frem som en milepæl i Mehldaus virke innen dette formatet.

Brad Mehldau Solo

Mehldau markerte først sitt virke som solopianist med studioinnspillingen Elegiac Cycle (1999) som består av kun originalkomposisjoner. Senere har han utgitt flere solopianoalbum, men disse har vært konsertinnspillinger og har hatt hovedvekt på fortolkning av andres komposisjoner. Solokonserter inngår som en betydelig del av Mehldaus utøvende virke. I 2015 kom albumsamlingen 10 Years Solo Live; en samling av tidligere ikke utgitte innspillinger fra hans solokonserter i Europa de seneste ti årene.

Samarbeid

Brad Mehldau ble for alvor presentert for det internasjonale jazzpublikumet som del av saksofonisten Joshua Redmans kvartett på midten av 90-tallet. Senere har de to igjen funnet sammen blant annet som duo og som medvirkende musikere på hverandres album. Eksempler på dette er Mehldaus Highway Rider (2009) og Redmans Walking Shadows (2013), hvor Mehldau også medvirker som produsent.

I 2005 gjorde Brad Mehldau et samarbeid med den legendariske gitaristen Pat Metheny. Metheny/Mehldau resulterte i to utgivelser; en hvor hoveddelen består av duetter mellom de to og en hvor Metheny danner en kvartett sammen med Brad Mehldau Trio. Repertoaret består av originalkomposisjoner fra de to.

Mehliana er et samarbeid med trommeslageren Mark Guiliana.I denne settingen kan man høre Mehldau bruke en rekke elektriske og elektroniske tangentinstrumenter som hovedingredienser i det musikalske uttrykket. Prosjektet skiller seg også ut fra Brads øvrige virke ved Guilianas mer groovebaserte trommespill.

En utgivelse som reflekterer hans musikalske bredde er samarbeidet med sopranen René Flemming. Det sjangeroverskridende albumet Love Sublime (2006) viser Mehldaus særegne stemme tilnærmet et mer klassisk musikkuttrykk. Prosjektet var et kompositorisk bestillingsverk fra the Carnegie Hall Corporation hvor Mehldau skrev musikk spesielt til Flemming og med utgangspunkt i tekster av blant annet Louise Bogan og Rainer Maria Rilke.

Mehldau har også blant annet komponert orkesterverket Variations on a Melancholy Theme,som ble fremført av Orpheus Chamber Orchestra og Britten Sinfonia (2013), og skrevet musikken til den franske filmen Ma Femme Est Une Actrice (2001).

Andre musikalske samarbeid inkluderer navn som Michael Brecker, Charlie Haden, Charles Lloyd, Lee konitz, Kurt Rosenwinkel, Chris Thile, Anne Sofie von Otter og Willie Nelson.

Utvalgte utgivelser

  • Introducing Brad Mehldau (1995, Warner Bros.)
  • Elegiac Cycle (1999, Warner Bros.)
  • Progression: Art of the Trio vol.5 (2000, Warner Bros.)
  • Largo (2002, Warner Bros.)
  • Day Is Done (2005, Nonesuch)
  • Love Sublime (2006, Nonesuch)
  • Highway Rider (2010, Nonesuch)
  • 10 Years Solo Live (2015, Nonesuch)

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg