Herbie Hancock, amerikansk jazzpianist, komponist og orkesterleder. Han spilte med gjestende jazzstjerner i sin hjemby Chicago allerede i slutten av 1950-årene, flyttet deretter til New York og fikk platekontrakt med merket Blue Note. Hans første album under eget navn, Takin' Off (1962), fikk stor oppmerksomhet gjennom en av melodiene, den gospelpåvirkede Watermelon Man. 1963–68 spilte han i Miles Davis' kvintett, en gruppe som nærmest er blitt legendarisk og som fikk stor betydning for den videre utvikling i jazzen. Han fortsatte også å utgi plater under eget navn, f.eks. Maiden Voyage (1965).

Siden har han ledet egne grupper, stort sett i småbandformat, men med ulike musikalske profiler. Han har markert seg kraftig innen jazzrock eller fusion, bl.a. med det sentrale albumet Head Hunters (1973). I 1983 gikk han til topps på salgslistene med Rockit fra albumet Future Shock. Men samtidig har han fortsatt med akustiske grupper i jazztradisjonen, bl.a. kvintetten VSOP foruten varierende trioer og kvartetter. Han har skrevet musikk til en rekke filmer, bl.a. Blow Up (1966), Death Wish (1974) og 'Round Midnight (1986); sistnevnte innbrakte ham en Oscarpris. De senere årene har han også hentet inspirasjon fra bl.a. rapmusikken og fra afrikansk musikk, og han har spilt med et utall musikere i diverse sammenhenger. Med sin virtuositet og allsidighet er Hancock en forgrunnsfigur i jazzen. Av andre album kan nevnes A Tribute to Miles (1992), Dis Is Da Drum (1995), The New Standard (1996), Gershwin's World (1998), Directions in Music: Live at Massey Hall (2002, med Michael Brecker og Roy Hargrove), Possibilities (2005) og River: The Joni Letters (2007). På sistnevnte tolker han Joni Mitchells musikk, og hun medvirker selv på en av sangene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.