av Tim Carter. CC BY 2.0

Patrick Bruce Metheny (født 12. august 1954) er en amerikansk gitarist, komponist og bandleder fra Kansas City i Missouri, USA.

Gitaristen, mest kjent som Pat Metheny, er å regne som en av samtidens mest fremtredende og viden kjente utøvere innen jazzsjangeren. Hans omfattende virke som musiker strekker seg over fem årtier, kjenner få sjangermessige merkelapper utover sin bakgrunn i jazz og har truffet et stort internasjonalt publikum. Med sitt karakteristiske uttrykk som gitarist og komponist, har Metheny hatt stor innflytelse på flere generasjoner med musikere.

Pat Metheny har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser for sitt virke. Blant disse finner vi the Miles Davis Award (1995), et æresdoktorat fra Berklee College of Music (1996) og hele 20 Grammypriser fordelt på 10 forskjellige kategorier – noe ingen andre har oppnådd. I tillegg har han flere ganger blitt kåret til ”årets jazzgitarist” og lignende utmerkelser i tidsskrifter som Downbeat og Jazztimes.

Til tross for at Methenys musikk inneholder mange forskjellige fasetter og former, er hans musikalske signatur lett gjenkjennelig. Som instrumentalist er han spesielt kjent for sin bløte og varme jazzgitartone blandet med en særegen melodisk sans og en flytende instrumentteknisk virtuositet. Utover dette er hans bruk av chorus-effekten, gitar-synthesizere og bruk av plekter på nylonstrenget gitar elementer som kan tilskrives hans karakteristiske signaturlyd. Metheny har i tillegg vært en foregangsmann med sin bruk av moderne musikkteknologi, både hva gjelder musikkinstrumenter og kompositoriske verktøy. Det tidlige digitale synthersizer- og samplingsystemet synclavier har på mange måter vært med på å farge det musikalske uttrykket, særlig på 80-tallet.  

Mange av hans utgivelser hører utvilsomt hjemme under jazzsjangeren og bærer tydelige referanser til bebop og swing. Men selv om jazzen ligger som et bakteppe i Methenys musikk har han også i høy grad inkorporert andre musikalske sjangre og tradisjoner i sitt utrykk. Blant disse er det nærliggende å nevne latin-amerikansk musikk, rock, pop, fusjon og nord-amerikansk tradisjonsmusikk.

av Xavier Badosa. CC BY 2.0

Pat Metheny vokste opp i bydelen Lee's Summit i Kansas City. Omgitt av en musikalsk familie begynte han å spille trompet da han var åtte år gammel, men skiftet noen år senere til gitar som sitt hovedinstrument. Allerede som femtenåring var Metheny i gang med sin profesjonelle musikerkarriere og var ofte å finne i samspill med ledende jazzmusikere i Kansas City-miljøet. I 1972 reiste han til University of Miami for å studere musikk, men ble ikke lenge etter tilbudt en stilling som lærer samme sted. Noen år senere flyttet Metheny til Boston for å undervise ved Berklee College of Music samtidig som han ble en del av vibrafonisten Gary Burtons ensemble. Samarbeidet med Burton var en ledende faktor for at Metheny først ble lagt merke til på den internasjonale jazzscenen. Hans offisielle debutalbum som soloartist bærer tittelen Bright Size Life (ECM) og ble utgitt i 1976.

av Jason Hickey. CC BY 2.0

Pat Metheny Group er å regne som Methenys mest allment kjente og veletablerte ensemble. I kjernen av prosjektet ligger Methenys samarbeid med pianisten- og keyboardisten Lyle Mays. Så godt som alt det kompositoriske materialet som utgjør gruppens repertoar er signert disse to. Gruppens første album, selvtitulerte Pat Metheny Group, ble utgitt i 1977 på det tyske plateselskapet ECM og markerte starten på en diskografi som i dag teller hele 13 utgivelser. Særlig på 80-tallet oppnådde gruppen kommersiell suksess med album som grammyvinnerne Travels (1983, ECM), Still Life Talking (1987, Geffen/Nonesuch) og Letter From Home (1989, Geffen/Nonesuch). Deres musikk har bred appell og den har nådd ut til et stort internasjonalt publikum som strekker seg godt utenfor jazzkretsene.

Utover Metheny og Mays, som spiller en rekke forskjellige gitar- og tangentinstrumenter, har bassisten Steven Rodby og trommeslageren Paul Wertico utgjort en stabil stamme i ensemblet over en lengre periode på 80- og 90-tallet. Gruppens besetning har variert, men består oftest av 5 til 7 musikere. Øvrige medlemmer inkluderer blant annet Antonio Sanchez (trommer), Richard Bona (Vokal, perkusjon, bass), Pedro Aznar (Vokal), Armando Marcal (perkusjon), Dan Gottlieb (trommer), Mark Ledford (Trompet, Vokal), Cuong Vu (Trompet) og David Blamires (gitar, vokal). De fleste musikerne er også multiinstrumentalister som trakterer mange ulike instrumenter utover sine hovedinstrument og har bidratt i så måte for å skape det brede og nyanserte lydbildet gruppen er kjent for.

Noen av faktorene som ligger til grunn for gruppens uttrykk er hvordan de lyriske og ofte lett tilgjengelige melodiene blandes med ukonvensjonelle kompositoriske former, detaljerte og komplekse arrangementer, modulerende harmoniske forløp og improvisasjon. Bruk av ordløs vokal samt synthesizer og gitar som melodiinstrumenter er også lett gjenkjennelige trekk. Et tydelig eksempel på dette kan være komposisjonen First Circle fra albumet med samme navn utgitt i 1984.

The Way Up (2005, Nonesuch) er deres foreløpig siste utgivelse. Albumet består av en 68 minutter lang komposisjon fordelt på fire deler og tar gruppens karakteristiske eksperimentering med musikalsk form til et nytt nivå.

av Marco Garro. CC BY 2.0

Pat Metheny album Forstørr Forminsk

  1. 1976

    Bright Size Life (ECM)

  2. 1977

    Watercolors (ECM)

  3. 1978

    Pat Metheny Group (ECM)

  4. 1979

    New Chautauqua (ECM)

  5. 1980

    American Garage (ECM)

  6. 1981

    As Falls Wichita, So Falls Wichita Falls

  7. 1981

    80/81 (ECM)

  8. 1981

    Offramp (ECM)

  9. 1983

    Rejoicing (ECM)

  10. 1983

    Travels (ECM)

  11. 1984

    First Circle

  12. 1985

    The Falcon and the Snowman (EMI)

  13. 1986

    Song X (Geffen)

  14. 1987

    Still Life Talking (Geffen)

  15. 1989

    Letter From Home (Geffen)

  16. 1990

    Question and Answer (Geffen)

  17. 1992

    Secret Story (Geffen)

  18. 1993

    The Road to You (Geffen)

  19. 1994

    Zero Tolerance for Silence (Geffen)

  20. 1995

    We Live Here (Geffen)

  21. 1996

    Quartet (Geffen)

  22. 1997

    Beyond the Missoury Sky (Verve)

  23. 1997

    Imaginary Day (Warner Bros.)

  24. 1998

    Like Minds (Concord)

  25. 1999

    Jim Hall & Pat Metheny (Telarc)

  26. 1999

    A Map of the World (Warner Bros.)

  27. 2000

    Pat Metheny Trio 99>00 (Wea/Warner Bros.)

  28. 2000

    Pat Metheny Trio>Live (Wea/Warner Bros.)

  29. 2002

    Speaking of Now (Warner Bros.)

  30. 2003

    One Quiet Night (Warner Bros.)

  31. 2005

    The Way Up (Nonesuch)

  32. 2006

    Metheny Mehldau (Nonesuch)

  33. 2007

    Metheny Mehldau Quartet (Nonesuch)

  34. 2008

    Day Trip (Nonesuch)

  35. 2010

    Orchestrion (Nonesuch)

  36. 2011

    What´s it All About (Nonesuch)

  37. 2012

    Unity Band (Nonesuch)

  38. 2014

    Kin (Nonesuch)

I tillegg til sitt omfattende virke med ensemblet Pat Metheny Group har Metheny stått i spissen for mange utgivelser og prosjekter under eget navn. Gitartrioen (med bass og trommer) er en plattform Metheny stadig har vendt tilbake til under hele sin karriere. Instrumentalistene som har inngått i Methenys triobesetninger har variert mye gjennom årtiene og representerer alle høyst toneangivende navn på den moderne jazzscenen. På utvalgte trioutgivelser finner vi blant disse for eksempel Jaco Pastorius og Bob Moses (Bright Size Life, 1976), Charlie Haden og Billy Higgins (Rejoicing, 1983), Dave Holland og Roy Haynes (Question and Answer, 1990) samt Larry Grenadier og Bill Stewart (Pat Metheny Trio Live, 2000).   

Utgivelsen New Chautauqua (1979, ECM) er et album hvor Metheny spiller alle instrumentene selv. Her er musikken blant annet skapt ved å legge flere separate stemmer ovenpå hverandre som en del av innspillingsprosessen i studioet. I prosjektet Orchestrion (2010, Nonesuch) har han tatt dette solokonseptet videre og fått spesialbygget et eget orkester av ”selvspillende” instrumenter som han styrer med sin gitar, blant annet ved hjelp av elektroniske utløsere og en loopmaskin. Metheny har i øvrig utgitt to album i et konvensjonelt sologitarformat, henholdsvis One Quiet Night (2003, Nonesuch) og What`s It All About (2011, Nonesuch).

I senere år har Methenys hovedprosjekt vært Unity Band/Group. Bandet utga albumet Unity Band (2012, Nonesuch) i kvartettformat og senere Kin (2014, Nonesuch) som kvintett. Musikken kan beskrives som en forlengelse av Pat Metheny Groups estetikk, men uttrykket ligger noe nærmere jazzen og besetningen inkluderer blant annet den toneangivende jazzsaksofonisten Chris Potter.

I 1979 turnerte Pat Metheny med den ikoniske sangeren Joni Mitchell. Samarbeidet ble foreviget på live-albumet Shadows and Light (1980, Elektra/Asylum).

I kjølvannet av Pat Metheny Groups kommersielle suksess produserte de også filmmusikk, blant annet til filmen the Falcon and the Snowman (1985). I denne sammenhengen ble det arrangert et samarbeid med den britiske popstjernen David Bowie. Musikken og teksten til komposisjonen This Is Not America er skrevet av Metheny, Mays og Bowie, samt fremført av David Bowie og Pat Metheny Group.

Et prosjekt som virkelig viser Methenys musikalske allsidighet er samarbeidet med frijazzikonet Ornette Coleman. Metheny oppgir selv Coleman som en stor musikalsk inspirasjonskilde. Deres samarbeid kulminerte i utgivelsen Song X (1986, Geffen Records).

På slutten av 80-tallet spilte Metheny inn komposisjonen Electric Counterpoint, skrevet av den anerkjente minimalistiske komponisten Steve Reich. Komponisten etterspurte Metheny spesielt for å fremføre stykket og innspillingen ble utgitt på Reichs album Different Trains, Electric Counterpoint (1989, Nonesuch).

Kontrabassisten Charlie Haden har inngått i mange musikalske sammenhenger med Metheny, men mest kjent er deres duoalbum Beyond the Missouri Sky (1997, Verve).

Metheny har ofte vært i samspill med tenorsaksofonisten Michael Brecker. De to samarbeidet først på Methenys album 80/81 (1981, ECM) og senere har Metheny inngått i flere av Breckers ensembler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.