Lee Konitz, amerikansk jazzmusiker, saksofonist. Han ble kjent mot slutten av 1940-årene gjennom sin solistrolle i Claude Thornhills storband, innspillinger med Miles Davis som senere fikk betegnelsen Birth of the Cool, og medvirkning i grupper ledet av pianisten Lennie Tristano. Sistnevnte gruppe skapte en intellektuell, kjølig spillestil, og arbeidet med «fri» improvisasjon lenge før dette ble aktuelt i 1960-årene.

Konitz spilte senere en periode med Stan Kentons orkester, men har ellers ledet egne grupper (i 1975–81 i form av en nonett) eller fremtrådt som solist. Fra ca. 1960 utviklet han seg stilistisk til en noe mindre «kjølig» spillestil, men beholdt samtidig sitt oppfinnsomme, harmonisk avanserte preg. Konitz er en av de få altsaksofonister av sin generasjon som utviklet en personlig stil uten innflytelse fra Charlie Parker. I 1992 ble han tildelt den prestisjetunge danske JazzPar-prisen.

Av album kan nevnes Subconscious-Lee (1950), Oleo (1975), Zounds (1990), Angel Song (1997), Three Guys (1999, med Steve Swallow og Paul Motian) og One Day with Lee (2004).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.