Borgund kirke

Borgund nye kirke ligger like syd for stavkirken den avløste som menighetskirke fordi stavkirken var blitt for liten. Kirkegården ligger fremdeles i tilknytning til stavkirken. Begge de to kirkene bruker kirkeklokkene i den gamle klokkestøpulen som står mellom dem, noe som trolig bidro til å avgjøre den nye kirkens plassering.

Da det skulle bygges ny kirke i Borgund, var det etter initiativ fra Fortidsminneforeningen som for lengst hadde bestemt at denne best bevarte stavkirken i landet skulle bli stående og vedlikeholdes som «Oldtids Mindesmærke». Foreningen skaffet tegninger og betalte med statlig bevilgning 2/3 av byggesummen for den nye. Tegningene ble utført i 1865 av arkitekt Christie som lenge hadde latt seg inspirere av stavkirkene og nå fikk realisert sine idéer.

Christie hadde studert ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe i Baden i begynnelsen av 1850-årene under professor Friedrich Eisenlohr. Han var inspirert av lærerens arbeid med å bruke den gamle trearkitekturen som grunnlag for tidens nye arkitektur. En annen viktig inspirasjonskilde var den tyske arkitekten Georg Gottlob Ungewitters publikasjoner fra 1850-60-årene, der han presenterte sine grundige studier av historiske bygningsdetaljer og gjerne satte dem sammen i nye kombinasjoner. Hans arbeider omfattet også trebygninger konsentrert om tradisjonelt bindingsverk i Tyskland og Frankrike. De fikk meget stor betydning for trearkitekturen gjennom resten av århundret.

På dette grunnlaget av samtidens nyere europeiske trearkitektur og nygotiske former skapte Christie, som selv var en stor kjenner av norske trebygningstradisjoner, nye kirkeformer der de norske stavkirkene ble trukket inn som en viktig inspirasjonskilde. Dette kan man følge i hans bevarte tegninger til ti år før han tegnet Borgund.

Da Borgund kirke skulle bygges, hadde Christie også tegnet nye kirker til Årdal og Stedje i Sogn. De ble alle prefabrikkert hos byggmestere i hovedstaden og fraktet med skip rundt kysten, og til slutt på jekter inn Sognefjorden der de fordelte seg inn i hver sin fjordarm. Bindingsverket i veggene var her en konstruktiv nyhet. Granpanelet som ble brukt innvendig, var også en nyhet på Vestlandet. Kort tid etter tegnet Christie enda flere av denne kirketypen, hovedsaklig ved Sognefjorden: Hauge i Lærdal, Kyrkjebø i Høyanger, Holmedal og Stavang (brent 1951) i Sunnfjord og Tustna på Nordmøre.

Med utgangspunkt i stavkirken med det høyere midtpartiet ble den nye kirken komponert som en basilika med lave sideskip i både skip og kor. Sakristiene stilt på tvers ved koret kan minne om middelalderkatedralenes kapellkranser, og bidrar til det pittoreske uttrykket. Foran inngangen er det en åpen svalgang med arkaderekke med trepassbuer. En liten takrytter fikk plass på taket, siden det her ikke var nødvendig med klokketårn. Mønekammene er viktige dekorelementer, men drager på gavlspissene som på stavkirken, benyttet Christie ikke. Taket ble etter arkitektens planer tekket med trespon som på stavkirken, men dette viste seg så lite holdbart at det snart ble skiftet ut.

Borgund kirke har hatt forskjellige farger utvendig. Fargesettingen er ingen enkel oppgave siden kirken har en så dominerende plassering på høy forstøtningsmur i forhold til den unike stavkirken. Den ble malt engelsk rød første gang i 1965, og ved ny oppmaling i 1984 ble det også tilsatt okergul staffering som et forsøk på å yte den særpregete arkitekturen rettferdighet og dessuten harmonisere fargene i det viktige kulturminnemiljøet. I forbindelse med en av de andre kirkene sine, skrev arkitekten at han gjerne så en gulaktig farge, gjerne en beis som lot trestrukturen slippe gjennom, altså ikke noe forsøk på en brun stavkirkekopi. En slik behandling som fører videre veggmaterialets fargetone, ville ha vært helt i pakt med datidens europeiske idealer.

Lyset flommer inn gjennom store vinduer i midtskipet. Det dominerende innslag i interiøret er de bærende stolpene sammenbundet av skråstivere. De har formal bakgrunn i stavkirkens synlige konstruksjoner, men detaljeringen er ikke hentet derfra. Dette er tidens moderne europeiske bindingsverk utformet på grunnlag av kontinentets gamle bindingsverkstradisjoner.

Skråstiverne innvendig er formet av rette bjelkestykker til smekre buer ved hjelp av enkle midler som avskjæringer i sidene og på foringer ved endene. Det er Ungewitters publikasjoner som ligger bak. En detalj som trepassbuen benyttet i forskjellige åpninger og vindusrammer, finnes også hos Ungewitter, men dette var også utbredt i stavkirker og annen norsk bygningstradisjon.

Bortsett fra fargene er kirken meget godt bevart både utvendig og innvendig. Interiørfargene med gule veggflater og rødbrune konstruksjonselementer med blå staffering kom så sent som 1964. Alterutsmykningen er et krusifiks med Kristus-figur skåret av skulptøren Brynjulf Bergslien. Det var sannsynligvis forært av arkitekten, som i flere av de andre kirkene han tegnet.

• kirke
• Borgund stavkirke