Augustus Francis Andrew Nicol Thorne, med kallenavnet "Bulgy"
Sir Andrew Thorne var en britisk hæroffiser med generalløytnants grad som ledet de allierte styrkene som besatte Norge ved Tysklands kapitulasjon i mai 1945. Fram til kong Haakon 7s tilbakekomst fra eksil 7. juni 1945 var Thorne øverste myndighetsperson i Norge.
Thorne hadde en lang militær karriere som innbefattet strid i to verdenskriger. Etter andre verdenskrig bisto han den norske regjering i å utforme planer for den nye norske hæren.
Andrew Thorne ble utdannet ved eliteskolen Eton og fikk offisersutdanning ved militærakademiet Sandhurst. Han ble offiser ved Grenadier Guards i 1904 og tjenestegjorde i første verdenskrig – blant annet i de første kampene ved Ieper (Ypres) i 1914 og under slaget ved Somme i 1916. Ved slutten av krigen var han forfremmet til midlertidig brigader.
Etter krigen var han assisterende militærattaché i Washington; senere (1932–1935) militærattaché i Berlin, der han ble personlig kjent med blant andre Adolf Hitler. De hadde begge deltatt i de samme kampene ved Gheluvelt under slaget om Ieper i oktober 1914. Thorne var også akkreditert som attaché til Norge og møtte i 1932 forsvarsminister Vidkun Quisling i Oslo. Som øverstkommanderende i Norge i 1945 tok Thorne over Quislings såkalte førerbolig, Villa Grande, på Bygdøy.
Thorne hadde flere stillinger i mellomkrigstida, blant annet ved den militære staben med ansvar for distriktet London og som bataljonssjef i Grenadier Guards og 1st Guards Brigade. I 1936 tjenestegjorde han midlertidig som brigadesjef i Palestina og Transjordan. I 1938 ble Thorne utnevnt til generalmajor med kommando over Brigade of Guards.
Ved utbruddet av andre verdenskrig overtok Thorne kommandoen over 48th (South Midland) Infantry Division, som deltok i kampene ved Dunkerque i 1940. Etter å ha ført kommando over XII Corps, var Thorne i 1941–1945 øverstkommanderende for Scottish Command (Scotco) og kommandant på Edinburgh Castle, forfremmet til generalløytnant. Som sjef for Scotco fikk Thorne i 1941 i oppgave å følge med på utviklingen i det okkuperte Norge, og han tok tidlig i kontakt med norske militære myndigheter i Storbritannia og Den norske brigade i Skottland (Skottlandsbrigaden). Sommeren 1943 fikk han i oppdrag å planlegge en alliert invasjon av Norge, og det ble opprettet et eget «Norway Room» ved Scotcos hovedkvarter i Edinburgh. I 1944 var han ansvarlig for en narreoperasjon, «Fortitude North», som skulle få den tyske militære ledelse til å tro at en forestående alliert operasjon mot Europa ville bli satt inn også i Norge.
Med sin operative erfaring ble Thorne på sett og vis tilsidesatt ved utnevnelser i den britiske hæren, selv om kommandoen over Scottish Command formelt var høyt rangert, og utnevnelsen som sjef der medførte at han i 1942 ble adlet som Sir Andrew Thorne.
Da Nazi-Tyskland kapitulerte også i Norge 8. mai 1945, ble allierte styrker satt inn for å overta den militære – og politiske – kontrollen. Sir Andrew Thorne ledet de allierte styrkene, inkludert de norske med Hjemmestyrkene, som «Commander-in-Chief Allied Land Forces Norway and Head of the Allied Mission to Norway». Som sådan var han underlagt den øverste allierte kommando i Europa, ledet av den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower. I denne funksjonen var han i praksis enehersker over Norge, inntil kong Haakon 7 vendte tilbake til Oslo og Norge, 7. juni 1945.
Thorne hadde denne stillingen fra kapitulasjonen, men ankom selv Norge først 13. mai sammen med kronprins Olav. Som øverstkommanderende for de allierte styrkene i Norge hadde han særlig ansvaret for å avvæpne og repatriere de tyske styrkene og bidra til hjemsendelse av utenlandske krigsfanger i området sør for Troms. Thorne, og de allierte, hadde denne rollen til 31. oktober 1945. Han gikk av med pensjon i 1946.
Som følge av sin kunnskap om og nære forbindelser til Norge – og med Hjemmefrontens leder og senere forsvarsminister Jens Chr. Hauge – ble Thorne en rådgiver for oppbyggingen av en ny og modernisert norsk hær etter frigjøringen. Den første planen for gjenoppbyggingen av Forsvaret, den såkalte Treårsplanen, var Hauges verk, men sterkt påvirket av en fortrolig rapport Thorne avleverte i oktober 1945, utarbeidet på oppfordring fra statsminister Einar Gerhardsen. Hauge kjente allerede Thorne fra besøk i Skottland i 1944. I 1950 ble Thorne engasjert av Forsvarsdepartementet for igjen å gi råd om den videre utvikling av det norske forsvaret. Rådene, blant annet om gjeninnføring av underoffiserer etter britisk modell, var en brannfakkel i den norske forsvarspolitiske debatten og møtte motbør særlig fra Norges befalslag – som langt på vei vant fram.
Sir Andew Thorne deltok på vennefester i Norge for å markere jubileer for frigjøringen i mai 1955 og 1970.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.