Faktaboks

Andrés Manuel López Obrador

AMLO

Uttale

l'åpes åbrad'år

Født
13. november 1953, Villa de Tepetitán, Tabasco, Mexico
AMLO

Andrés Manuel López Obrador ble Mexicos president i 2018, på tredje forsøk. Han stilte også som presidentkandidat i 2006 og 2012.

Av /Reuters.
Presidentinnsettelse, Mexico 2018
AMLO ble innsatt som Mexicos president 1. desember 2018, i parlamentet i hovedstaden Mexico by.
Av /Presidencia República Dominicana.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Andrés Manuel López Obrador er en meksikansk politiker for venstrealliansen Morena, som siden 1. desember 2018 er president i Mexico, et embete han vant med overveldende margin etter mange år i opposisjon og flere valgnederlag. Presidentperioden varer til 1. desember 2024. I Mexico er López Obrador best kjent under initialene «AMLO».

Bakgrunn

López Obrador kommer fra en liten landsby i delstaten Tabasco, der han vokste opp i en søskenflokk på syv med foreldre som var kjøpmenn og hadde små forretninger. I juni 1969 ble familien rammet av en tragedie da Andrés Manuel (16) og broren José Ramón (15) lekte med en pistol i en tøybutikk drevet av foreldrene. Det eksakte hendelsesforløpet er uklart, men et skudd gikk av og José Ramón døde på stedet. Etter dette flyttet familien fra Tabasco og etablerte seg på nytt i byen Palenque i delstaten Chiapas.

Politisk karriere

Etter noen år som student i statsvitenskap ved UNAM i Mexico by, returnerte han i 1976 til Tabasco hvor han ble medlem i Det institusjonelle revolusjonspartiet (PRI); det enerådende og autoritære statsbærende partiet i Mexico på denne tiden. Han engasjerte seg i senatorkampanjen til poeten og forfatteren Carlos Pellicer Cámara, som var særlig opptatt av urfolks rettigheter. Pellicer vant og tok sete som senator i Mexicos nasjonalforsamling, og ble en mentor for López Obrador. I 1983 ble AMLO valgt til PRIs formann i Tabasco. Troen på folkestyre gjorde at han raskt kom på kant med ledelsen i det korrupte PRI, og flyttet til Mexico by.

I 1988 vendte han tilbake for å stille som motkandidat til PRI under guvernørvalget i Tabasco. Han tapte med stor margin, men protesterte kraftig – med krav om annullering av valget, demonstrasjoner og okkupasjoner – mot det han og flere andre hevdet var valgfusk. Dette var hans første av mange valgnederlag, og bestridelser av disse ble etter hvert et varemerke for López Obradors politiske virksomhet.

Dissidenter fra PRI, med de meksikanske politikerne Cuauhtémoc Cárdenas Solórzano og Porfirio Muñoz Ledo i spissen, stiftet i 1989 Det demokratiske revolusjonspartiet (PRD). I mange saker lå PRD et godt stykke til venstre for PRI. López Obrador ble med på laget, men klarte aldri å innordne seg under Cárdenas' ledelse. AMLO stilte som guvernørkandidat for PRD i Tabasco i 1994, og kom på andreplass, noe som skapte mer protester og bråk. All oppmerksomheten ga ham en politisk kjendisstatus, og han ble valgt til nasjonal leder av PRD i 1996, en stilling han hadde frem til 2000.

Ordfører i Mexico by

Valget i 2000 var en milepel i Mexicos historie. PRI, som hadde sittet med makten i 71 år, mistet for første gang presidentembetet, til høyrepartiet PAN. I Mexico by vant López Obrador ordførervervet for en valgkoalisjon ledet av PRD. Han ble hovedstadens mest populære ordfører i nyere tid, og ved avgangen i 2005 mente 84 prosent av innbyggerne at han hadde gjort en god jobb.

På fem år gjennomførte han store sosiale reformer med mål om å bedre livsvilkårene for byens fattigste og mest marginaliserte innbyggere. De over 70 år fikk en liten pensjon, større muligheter ble gitt for å ta universitetsutdanning og det ble et bredere samarbeid mellom offentlig og privat sektor. I et politisk landskap med utbredt korrupsjon er det allmenn enighet om at López Obrador selv ikke har gjort seg skyldig i korrupsjon eller hatt økonomisk vinning fra sitt politiske arbeid.

Kampen for å bli president

Demonstrasjoner i Mexico 2006
AMLO har gjort det til sitt kjennemerke å demonstrere mot resultatene i valg der han lider nederlag. I 2006 tapte han presidentvalget i Mexico med knapp margin, og tilhengerne hans demonstrerte i lang tid ved å blokkere store deler av hovedstaden. Her er de samlet på Zócalo-plassen i Mexico by 8. juli 2006.
Av /Reuters/NTB Scanpix.

López Obrador gjorde to mislykkede forsøk på å bli president i Mexico. I 2006 stilte han som PRDs presidentkandidat mot det regjerende PANs Felipe Calderón. Det offisielle valgresultatet viste at López Obrador tapte med knappe 0,62 prosentpoeng, og dette utløste en stor politisk krise. López Obrador ledet an med massedemonstrasjoner, blokader av sentrale hovedstadsgater som lammet byen i flere måneder, uten å lykkes med å omgjøre valget.

I 2012 tapte han med 5,6 prosentpoeng for PRIs populære og unge guvernør Enrique Peña Nieto. Igjen forsøkte AMLO å lage kaos, men denne gangen fikk han ikke like mye støtte i en befolkning som var lei av trafikkaos og evinnelige demonstrasjoner.

Til presidentvalget i 2018 registrerte AMLO sitt eget venstreparti Bevegelsen for nasjonal regenerasjon – Morena. I en spesiell koalisjon med et kommunistparti og et konservativt evangelisk parti kjempet han mot sitt gamle parti PRD, som denne gangen var i koalisjon med PAN, og regjeringspartiet PRI. López Obrador vant en overbevisende seier med mer enn 50 prosent av stemmene.

Presidentperioden

Etter fire år i presidentstolen hadde López Obrador fortsatt solid støtte i befolkningen. Partiet hans, Morena, beholdt flertallet i parlamentet ved valget i juni 2021, og økte antallet guvernører ved valget i juni 2022. Meningsmålinger fra samme måned viste over 60 prosent støtte i befolkningen, en prosentandel som ligger godt over det andre presidenter i Latin-Amerika kan vise til.

Flere kommentatorer har kalt López Obrador en teflonpresident, siden problemer og negative utviklingstrekk ikke ser ut hefte ved ham personlig eller påvirke hans omdømme negativt. Han har i liten grad gjennomført de ambisiøse løftene han kom med i valgkampen, det har vært økonomisk nedgang, dødeligheten grunnet koronapandemien har vært blant verdens høyeste og lite er oppnådd når det gjelder å redusere organisert kriminalitet. I strid med løftene i valgkampen om en mindre voldelig og mer helhetlig tilnærming til bekjemping av organisert kriminalitet – abrazos, no balazos – har han overført myndighet fra politiet til militære styrker.

López Obrador har klare populistiske trekk. Enkelte har hevdet at han har kjempet hele livet for å bli president i Mexico, og at han lider av et Messias-kompleks, noe som skal forklare hvorfor han drev presidentvalgkamp i mer enn tolv år. Han har blitt sammenlignet med avdøde president i Venezuela, Hugo Chávez, og kjennere påstår han er egenrådig og driver med detaljstyring.

Det er stor uenighet om hvilke konsekvenser López Obrador styre har for den demokratiske utviklingen i Mexico. Kritikerne mener at hans svekking av maktfordeling og uavhengige organer innenfor statsapparatet innebærer en foruroligende utvikling i autoritær retning.

Da USAs president Donald Trump i juni 2019 truet Mexico med straffetoll dersom de ikke stoppet strømmen av migranter fra Mellom-Amerika gjennom Mexico, svarte den ellers progressive López Obrador med å praktisk talt forsegle Mexicos grenser både i nord og sør. Erkebiskopen i San Salvador, José Luis Escobar Alas, irettesatte da López Obrador for det han mente var å kapitulere for økonomisk press fra USA.

Familie

López Obrador er enkemann fra sitt første ekteskap (1978–2003) med Rocío Beltrán Medina. De har tre sønner sammen. I 2006 giftet han seg med journalist og forfatter Beatriz Gutiérrez Müller, og de har én sønn sammen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg