Alan Paton, sørafrikansk forfatter. Delvis på bakgrunn av sine erfaringer som direktør ved en forbedringsanstalt for svarte ungdomsforbrytere (1935–48) skrev han sin første roman, Cry, the Beloved Country (1948, norsk overs. Gråt, mitt elskede land, 1950), som ble en stor internasjonal suksess og som for alvor gjorde verdensopinionen oppmerksom på rasismen og undertrykkelsen i Sør-Afrika. Boken er blitt filmatisert to ganger, og er også blitt dramatisert av Maxwell Anderson med musikk av Kurt Weill (Lost in the Stars, oppført i Norge som Jeg har en venn, 1952). Erfaringer fra oppdragelsesanstalten danner også bakgrunnen for flere av novellene i samlingen Debbie Go Home (1961). I 1953 utgav han romanen Too Late the Phalarope (1953, norsk overs. For sent –, s.å.), som handler om forholdet mellom en hvit mann og en svart kvinne, og raselovenes ødeleggende virkninger. Hans siste roman var Ah, But Your Land Is Beautiful (1981; norsk overs. Å, for et vakkert land, 1983).

Paton utgav ellers de selvbiografiske bøkene Kontakion for You Departed (1969), Towards the Mountain (1980) og Journey Continued (1988). Dessuten skrev han biografier over venner som tok standpunkt mot apartheid, bl.a. Hofmeyr (1964), og en biografi over den anglikanske biskopen Geoffrey Clayton, Apartheid and the Archbishop (1973). Videre publiserte han religiøse meditasjoner, essaysamlinger og en rekke artikler om forholdene i Sør-Afrika. Posthumt utkom en samling av hans dikt, Songs of Africa: Collected Poems (1995). Han var leder for The South African Liberal Party fra 1958 til 1968, da partiet ble forbudt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.