Akerselvens Maskinverksted

Sønnene Even (f. 1913) og Knut (f. 1917) gikk inn i familiebedriften etter endt utdanning som henholdsvis sivilingeniør i 1937 og økonom i 1943. Etter Haralds død i 1953 trakk Even seg ut av bedriften og dro til Gjøvik, hvor han senere startet eget firma som blant annet spesialiserte seg på taubaner og senere ble utviklet til et offshore-teknologiselskap under navnet EAB Engineering.

Broren Knut Bakke overtok Akerselvens Maskinverksted og utviklet det videre, blant annet innen spesialmaskiner for blant annet bakerier og meierier, metallarbeider for bygg og anlegg, prosessutstyr som transportanlegg og betongblandere, og ombygging av anleggsmaskiner.

I 1957 ble det bygd et nytt og mer moderne og hensiktsmessig plateverksted i Østre Aker Vei (162, endret til 206) på Nedre Kalbakken i Groruddalen. Her ble alt samlet i 1970, og fabrikken ved Akerselva solgt. Den ble leid ut til ulike virksomheter før den ble revet i 2007 og erstattet med boliger.

Året etter ble verkstedet en del av Aker-konsernet. I februar 1971 ble det meldt at samtlige aksjer var overtatt av Aker, og fra da av ble Akerselvens Maskinverksted omtalt i annonser som en avdeling av Nylands Verksted. Senere ble avdelingen kun omtalt som Nyland Nord. Denne manøveren var avgjørende i omstruktureringen av Aker og overgang fra skipsbygging til mer og mer offshore-relatert bygging. Det skulle også vise seg å bli spikeren i kisten for det tradisjonsrike verftet i Bjørvika – det opprinnelige Nylands: Med kapasiteten i Østre Aker Vei kunne platearbeid og motorservice flyttes fra havna til Groruddalen, og det resterende som trengte havnetilgang ble flyttet til det som da het Nyland Vest – best kjent som gamle Akers Mek. i Pipervika, før også dette ble lagt ned i 1982.

Omstruktureringen i Aker fortsatte, og Nyland Nord ble solgt i 1983 for å gjenoppstå med nye eiere som Nylands Maskinverksted A/S. Det nye selskapet hadde investorer blant annet fra shipping-industrien, som utgjorde hoveddelen av kundemassen. I tillegg kjøpte mange av de ansatte aksjer. Skiftet medførte en nedbemanning fra ca. 150 til 100 ansatte, og en spissing inn mot å levere reservedeler til handelsflåten globalt. Driften varte videre i fire år før det gikk konkurs i 1987. Skeie-gruppen kjøpte boet og garanterte videre drift av 50 arbeidsplasser, men i 1988 ble det meldt at disse skulle flyttes til Pusnes i Arendal. De siste arbeiderne mistet jobben i januar 1989, og med det forsvant også de siste arbeiderne fra den rene skipsbyggingsindustrien i Oslo.

Anlegget på Kalbakken ble solgt til en stålgrossist og har siden tjent som lager.