I 1797 døde moren, som hadde drevet apoteket etter sin manns død 1785, og samme år fikk Hans Heinrich Maschmann bevilling til å overta og drive apoteket. I 1808 utnevnte kongen ham til professor. Det var nærmest en æresbevisning, men Maschmann foreleste i kjemi ved universitetet i Christiania fra 1818 til 1820, og han stod også for kjemiundervisningen ved Den militære høyskole.
Da Danmark-Norge ble trukket med i Napoleonskrigene høsten 1807, oppstod det problemer både med forbindelsen med Danmark og med tilførselen av varer, også legemidler. I 1809 ble det derfor opprettet et norsk sunnhetskollegium der Maschmann ble medlem. Samme år ble det også opprettet et medisinalvaredepot som skulle ha monopol på engrosomsetningen av legemidler i Norge. Det kan betraktes som en forløper for Norsk Medisinaldepot (opprettet 1953). Maschmann ble medlem av styret sammen med tre andre personer.
Alle som hadde medisinvarer, fikk beskjed om å overlate dem til medisinalvaredepotet mot betaling. Mye av det depotet fikk inn på denne måten, kom fra fiendtlige skip som var tatt som prise. Dessuten skaffet medisinalvaredepotet mange utenlandske varer gjennom samarbeid med det tilsvarende danske medisinalvaredepotet. Varene som depotet fikk tak i, ble fordelt videre til apotekerne med en avanse som dekket depotets kostnader.
Maschmann var depotets regnskapsfører frem til våren 1811 og kjøpte inn varer til dels for egne penger. Varene ble de første årene oppbevart i Elefantapoteket, senere i en gård som Maschmann kjøpte. Medisinalvaredepotet synes å ha fungert svært bra, slik at man unngikk medisinmangel i kriseårene. Det hadde «været en sand Velgjerning for Landet», skrev apotekeren i Molde i 1814.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.