Ōgai Mori

Faktaboks

Ōgai Mori

森鴎外, født Rintarō Mori

født:
17. februar 1862, Tsuwano, Japan
død:
9. juli 1922, Tokyo, Japan
Ōgai Mori, 1905
Av .

Ōgai Mori var en japansk forfatter, oversetter, militærlege, forsker og samfunnsdebattant. Han regnes sammen med Sōseki Natsume som en av grunnleggerne av den moderne japanske litteraturen.

Ōgai hadde mange roller gjennom sitt liv og satte ikke bare spor etter seg i litteraturen, men også i legevitenskapen. Gjennom sine romaner og noveller er han kjent for å ha lagt grunnlaget for den moderne japanske skjønnlitteraturen, men han skrev også historiske romaner og poesi. I tillegg til å ha skrevet en lang rekke skjønnlitterære verk oversatte han europeiske romaner, skrev biografier, stiftet flere litterære og medisinske tidsskrifter og var en pionér innen forskningen på vitaminmangelsykdommen beriberi.

Biografi

Ōgai ble født under navnet Rintarō Mori i Tsuwano len, vest på øya Honshu. Familien hans tilhørte samurai-klassen og hadde i flere generasjoner vært daimyoens livleger, og som eldste sønn var Ōgai forventet følge i farens fotspor. Han fikk en konfusiansk utdanning og begynte allerede som barn å lære nederlandsk, som mot slutten av Edo-perioden var det viktigste europeiske språket i Japan.

Meiji-restaurasjonen i 1867 førte imidlertid til store omveltninger i Japan, og da lensvesenet ble oppløst i 1872, flyttet Ōgais familie til Tokyo. Der begynte Ōgai å studere vestlig medisin, og i 1881 fullførte han studiene i en alder av 19 år. Det var omkring denne tiden at hans litterære interesse vekket. Han var en ivrig leser av den sene Edo-periodens populærlitteratur og tok kurs i kinesisk poesi og litteratur.

Etter studiene vervet Ōgai seg til hæren som militærlege og ble i 1884 sendt til Tyskland for å studere hygiene. Han oppholdt seg i Leipzig, Dresden, München og Berlin, inntil han vendte hjem til Japan i 1888. Møtet med Europa vekket interessen for europeisk litteratur og fikk stor innflytelse på hans senere skrivning.

I Japan ble Ōgai forfremmet, stiftet et medisinsk tidsskrift og begynte å kjempe for en mer vitenskapelig tilnærming i den medisinske forskningen i Japan. Samtidig arbeidet han for å revitalisere den moderne japanske litteraturen, og var i årenes løp med på å stifte flere litterære tidsskrift.

Som militærlege deltok Ōgai både i den første kinesisk-japanske krig i 1894–95 og den russisk-japanske krig i 1904–05. Senere ledet han an i den japanske forskningen på vitaminmangelsykdommen beriberi.

Ōgai giftet seg med Toshiko Akamatsu i 1889. De fikk en sønn i 1890 og skilte seg samme år. I 1902 giftet han seg igjen, med Shigeko Arakawa, som han fikk fire barn med. Han døde av nyresvikt og lungetuberkulose i 1922.

Forfatterskap

Ōgai var som forfatter og oversetter en av Meiji-periodens mest sentrale intellektuelle skikkelser, og hans innflytelse på samtidens og ettertidens japanske litteratur var betydelig. Hans første utgivelse, Omokage («Avtrykk», 1889) var en samling av oversatte dikt, og i 1890 skrev han novellen Maihime («Danserinnen»), basert på hans eget kjærlighetsforhold til en tysk kvinne under oppholdet i Tyskland. Ōgais personlige innfallsvinkel til skrivningen inspirerte mange, og Maihime markerte en dreining mot selvbiografisk fiksjon i Japan. Ōgai selv var motstander av litterær realisme og mente litteraturen skulle beskjeftige seg med menneskets følelser og åndelige liv. Han fortsatte å skrive tekster basert på egne erfaringer i perioden 1809–1912, blant annet Vita Sexualis (1909), som ble forbudt av japanske myndigheter på grunn av sitt erotiske innhold, og Gan («Gjess», 1911).

Omkring 1912 finner en markant dreining sted i Ōgais forfatterskap. I dette året døde keiser Meiji, og general Maresuke Nogi fulgte sin herre i døden ved å begå rituelt selvmord – seppuku, samme dag som gravferden fant sted. Nogis død gjorde sterkt inntrykk på Ōgai, som så handlingen som et uttrykk for generalens troskap mot samuraienes æreskode. Ōgai vendte seg i de følgende årene bort fra den moderne tematikken som hittil hadde preget hans verk, og begynte å skrive historisk skjønnlitteratur. Blant hans mest kjente tekster fra denne tiden er novellene Abe ichizoku («Abe-klanen», 1913), Sanshō dayū («Fogden Sanshō», 1915) og «Takase-båtene» (1916).

Mot slutten av livet viet Ōgai seg til å skrive biografier om Tokugawa-periodens tenkere.

I tillegg til å ha et stort og variert skjønnlitterært forfatterskap introduserte han japanske lesere for en flere sentrale vestlige forfattere gjennom sine oversettelser av blant andre Goethe, Schiller, H.C. Andersen og Ibsen.

Oversatt til norsk

  • "Takasebåtene" (). Oversatt av Egil Husebø i Japan forteller i 1996.
  • "Halve dagen" (1909). Oversatt av Ika Kaminka i Knakketiknakk: Korte fortellinger fra Japan 1895–2012 i 2018.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg